Kommentar

Nupi-Henrik Thune har vært en av «ekspertene» NRK har brukt flittiget. Ikke så rart da hans standpunkter synes å være sammenfallende med NRKs. Thune har en saklig, dempet form. Men innholdsmessig er det den samme antiamerikanske grauten, innpakket i et litt penere språk.

Thune har nettopp vært i Irak, for første gang etter at regimet falt og ble intervjuet av Halvor Tjønn i Aftenposten igår.

Folk må gjerne være kritiske til USA. Men Thunes analyse er fremfor alt kjedelig og endimensjonal. Virkeligheten i Irak er langt mer komplisert. Hans skildring er blottet for noe opplevd, noe som rørte ham. (Det gjelder for øvrig også journalister.)

Man blir sittende igjen med en murrende følelse: hva var det som er feil, ikke lett å sette fingeren på i en fei. Kanskje det er derfor Aasne S. gikk hjem. Her var det et snev av engasjement, følelse.

Kort resyme av Thune: Som man reder ligger man. USA har selv skapt terroren i Irak (er det så enkelt?) , den terror man beskyldte Saddam for, men ikke har kunnet bevise. (hva med støtten til Hamas, Abu Nidals asyl i Bagdad og likvidering ikke lenge før krigen)

Gjenoppbyggingen har kommet forbausende kort: «Etter Gulf-krigen i 1991 brukte Saddam tre uker på å gjenopprette strømforsyningen. Nå er det gått ti måneder og det er fortsatt store problemer.» Er det så enkelt, var Saddam mer effektiv? Hitler var også effektiv.

Thune sier det er fravær av tvangsmakt. Det stemmer ikke med inntrykket jeg får av en hjemvendt iraker på Open Democracy. Denne gut-skildringen sier meg mye mer om hva slags sted Irak/Bagdad er. Det samme gjør Salman Pax-bloggen. Hvorfor er det så lite hjerte og blod i de norske kommentarene? Dette er drama!

Return to Baghdad
Raeid Jewad
19 – 2 – 2004

After long exile from Iraq, Raeid Jewad’s second return visit to Baghdad is an extraordinary mixture of hope and tragedy.

Thune sier motstanden kommer fra «nasjonalister og deler av den gamle eliten». Det er galt å kalle dem Saddam-lojalister, sier han og får det til å høres nærmest anstendig ut. En hjemvendt iraker ser det annerledes:

This is not resistance. To call it so is to insult the Iraqi people. How can people «resist» occupation by killing their own people and detonating roadside bombs, bombs outside mosques, bombs that destroy United Nations and Red Cross personnel? A true resistance by the Iraqi people would not be conducted in this cowardly and pathetic way.

Mest lest