Den ensidige europeiske kritikken mot Israel skaper grobunn for antisemittisme i Europa, mener Anti-Defamation League, som kommenterer undersøkelsen nylig blant europeere som plasserer Israel på topp som den største trusselen mot fred.
«This poll serves to confirm a dynamic that has been underway in Europe for some time … excessive criticism of Israel is fanning hostilities … and contributing to anti-Semitism,» said the Anti-Defamation League (ADL). (afp)
59 prosent av de spurte plasserer Israel på «topp».
I neste omgang vil det gå nok et patetisk «sjokk» gjennom europeiske land etterhvert som høyrepopulistiske og ekstremistiske partier vinner stadig flere stemmer. Problemet er videre knyttet til at særlig venstresiden (men også mer moderate) er så sterkt involvert i denne propagandapolitikken. Venstresiden holder på å miste all troverdighet i sin kritikk mot høyrepopulismen.
Søndag:
Anti-israelske demonstranter ødela 65-årsmarkeringen for Krystallnatten i Wien. Et par hundre østerrikske jøder deltok i markeringen, der motdemonstranter med palestinske flagg saboterte en tale ved å rope slagord mot Israel og USA. Det er grenseløst skammelig. Men når man her i Norge bruker dagen 65 år etter starten på historiens verste jødeforfølgelser til å kritisere Israel for antiterrormuren, er det snakk om samme skamløshet og smakløshet. I Wien ble over 40 synagoger satt i brann natt til 10 november 1938, 27 jøder ble drept, flere tusen arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Kåre Willoch framstår her i landet som en stor kyniker.
Jeg har vært innom Aftenpostens arkiv og lest artikler fra 2000 før den nye palestinske kampen ble satt i gang. Der er intervjuer med palestinere som lever i en arabisk bydel av Jerusalem (noen minutter fra Gamlebyen) og som sier de heller vil leve under israelsk åk enn under Arafats korrumperte og brutale styre. Europeere vil ikke innse realitetene i Arafats såkalte selvstyre. Palestinerne som er i mot Arafats styre og/eller terrorgruppene, blir usynliggjort i norske og europeiske medier. Kritikken mot Israel er det eneste legitime.
Og vi snakker om sensur på andre siden av Atlanteren.
Konsekvensen av den ensidige kritikken begynner å slå tilbake på Europa, for her oppfattes ikke lenger antisemittisme som spesielt galt. Det kalles bare ikke antisemittisme lenger; men Israels-kritikk. Den unyanserte Israelskritikken blir mer og mer en blankofullmakt til høyreekstremistiske, antisemittiske, rasistiske partier, grupper og personer.
Den tyske avisen Die Welt publiserte søndag en annen undersøkelse, som viser at tyskere ikke ser på seg selv eller sine medborgere som antisemittiske, men:

«Als Anlass für kritische Äußerungen über Juden sehen 65 Prozent der Deutschen die Politik Israels. 52 Prozent nennen «Wiedergutmachungsleistungen Deutschlands insgesamt», 32 Prozent die «wirtschaftliche Macht der Juden». «Ich hätte mir bessere Werte gewünscht, sehe sie aber nicht als bedrohlich an», so Benz.

Svanberg og Tydén siterer i «Sverige och Förintelsen» (1997) språkviteren Rolf Nordenstreng i 1917 fra boka «Europas människorasar och folkslag»:
….»Det er just judeblodets synnerliga styrka gentemot det europeiska som vi sannolikt ha att söka roten och upphovet till antisemitismen. Instinktivt förnimma européerna, att juderna äro en fara för deras ras. Vi som leva i ett land med ett fåtal judar, stå så gott som utanför faran; men att man i Tyskland, Österrike och Polen m.fl. länder omöjligt kan se på saken med samma kyliga lugn som vi här uppe, är ganska naturligt.
Även om man är så fri från fördomar mot judarna som jag,
och även om man sålunda anser att en judes menniskovärde kan vara fullt lika högt som någon icke-judes, kan man icke finna det likgiltigt att den ras man tillhör upptar judeblod.»

Klar tale fra en mann som ikke er forutinntatt.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂