Kommentar

Jeg trodde Cato Schiøtz var en fornuftig kar. Men kommentarene om hans motpart, bokhandleren i Kabul, viser at det er en del han ikke har fått med seg

Først sammenlignet han Shah Mohammad Rais med den irakiske kommunikasjonsministeren. Som en målestokk på at det ikke var mulig å gjenkjenne hans versjon av deres første møte.

Nå sier han at «det er fremmed for vår kultur å gå fra at møte og gi helt notorisk uriktige referater»

-Vi gjør bare ikke det. Men dette er en del av kulturkonflikten: dette kan man kanskje gjøre i Afghanistan. Der er det tydeligvis andre spilleregler ute og går.

At Schiøtz med dette ikke akkurat styrker sine klienter Seierstad/Cappelens sak, er et understatement.

Det er en kjøreregel i omgang med andre kulturer: man spiller ikke ut kulturkortet! Man brennmerker ikke den andres kultur som forklaring. Dette er helt elementært. Men Schiøtz gjør det uten å blunke. Det er dette de gamle grekerne ville kalt barbari, det motsatte av kultur.

Når det gjelder selvskrytet om at «vi» ikke gir villedende referat er det nok å ha lest samme VG. Der går det frem at en av partene i den nå så omtalte IQ-testen på NRK foreslo at Kristin Clemet skulle få vinne testen. Begge parter bekrefter at et slikt alternativ var oppe, men begge sier det var den andre som foreslo det. Da må en av dem lyve. Eller hva Schiøtz?

La meg for egen tillegge at jeg synes Cappelen/Seierstad skulle vise storsinn/besinne seg: de har begge tjent vanvittig mye penger på boken. Ta bokhandleren på ordet: Ta en del av pengene og bygg et bibliotek i Kabul. Man kommer langt med et par-tre millioner kroner i Afghanistan. Det er likevel bare en brøkdel av hva de har tjent.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også