NRK har mye stoff om islam og muslimer, i alle mulige sammenhenger, og en av dem som innkalles for å veilede publikum er førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud. To ganger var hun i NRK radio sist uke, og like betenkt ble man hver gang.

«Kulturbeitet» tok opp kritikken som den iransk professor, Fatemeh Keshavarz, rettet mot Khaled Hosseini (Drageløperen), Azar Nafisi (Å lese Lolita i Teheran) og Åsne Seierstad. Hun anklaget dem for å være ny-orientalister, som tegner «Orienten» i deres egne øyne.

Edward Saids begrep er dekkende for en kolonialistisk/imperialistisk tilnærming. At det skulle dukke opp i ny drakt, er da naturlig, all den stund USA invanderte to muslimske land.

Seierstad deltok i debatt med Thorbjørnsrud, som kritiserte henne for å se Afghanistan gjennom egne briller, og for å bruke for kort tid. Seierstad ble provosert. Hun hadde vært ett år i landet. Hun gjorde det motsatte av hva journalister vanligvis gjør: passing through. Hun satte seg ned og snakket med kvinnene og ble.

Men det holdt ikke for Thorbjørnsrud. Hun mente likevel at Seierstad så verden gjennom egne briller. Edward Saids begrep er en ideologisk revesaks: ingen kun unnslippe anklagen om å se verden gjennom egne briller. Det er den type anklager man ville likt i Moskvaprosessene. Den er umulig å forsvare seg mot, hvis tilstrekkelig mange går sammen om å fordømme ens arbeid.

Det er ellers påfallende at forfattere som bringer menneskelige stemmer fra undertrykte land og folk, anklages for å løpe imperialismens ærend. Hvilken side står «kritikerne» på?

Det samme fotavtrykk etterlot Thorbjørnsrud sa hun var innkalt for å uttale seg om Kurt Westergaards tegning i «Radioselskapet». Programleder avslører sin holdning ved å snakke om «påståtte drapsplaner».

«- Ekspert på politisk islam, Berit Thorbjørnsrud, velkommen. Var du overrasket over disse påståtte drapsplanene mot Kurt Westergaard nå, to år etter at selve karikaturstriden sto?

– Ja, jeg synes jo for det første, som da redaktøren i Jyllandsposten sier, at det er veldig viktig å se – har de faktisk planer? – fordi det er jo det, her i denne situasjonen hvor man må forsvare rettstaten, ikke sant, det er dét som blir det primære nå, at man handler i tråd med rettstaten og viser at det er dét vi ønsker å stå på her i Europa. Og til det med overrasket eller ikke: Ja, kanskje, men jeg synes at det sier noe om hvordan opplevelse av krenkelse fungerer. Og samtidig er det jo ikke bare en krenkelse, som man har gått og husket på da, om at profeten mohammed har blitt avbildet på veldig stygge måter, men det går inn i en situasjon hvor muslimene i Danmark har en stadig vanskeligere situasjon. Og det er jo ikke bare noe muslimer sier, men det er jo noe som er bekreftet av undersøkelser i EUs regi, og EU har jo meldt Danmark som et problem. Sånn at her er det klart at hvis disse drapsplanene har vært reelle, og så videre, og at dette kan ha sammenheng med veldig mye av hvordan man kan oppleve situasjonen som muslim i Danmark. Og samtidig er det jo helt klart at dette er helt spesielle personer som har gjort dette her, og da skulle trykke disse karikaturtegningene igjen for, på en måte, å stå på sitt og gå imot kriminelle handlinger – det vil jo si at man mener at man har rett til å straffe alle muslimer i Danmark, eller fornærme alle muslimer i Danmark, fordi noen muslimer har gjort en eventuell kriminell handling. Og den bør jo de dømmes for, hvis de har gjort det, men det skal ikke andre fornærmes på grunn av.»

Disse ekspertene og journalistene deltar i «krigen». Hvis tegnerne laget satire over terroristeres bruk av religionen, svarer ekspertene og journalistene med å karikere et folk, danskene, og fremstille dem som fremmedfiendtlige. Mye oppmerksomhet rundt muslimenes vanskelige situasjon – i Danmark! mens forfattere som skriver om virkelig undertrykkelse i Iran og Afghanistan henges ut som overflatiske og billige.

Tilnærmingen er stalinistisk: Dagens nyorientalister er annerledes. De har reist i landene de skriver om.

– De gamle orientalistene hadde ofte ikke besøkt landene de beskrev. De viktorianske skrivebordsantropologene tilbrakte sine liv i bibliotekene i Oxford, og mange av kunstnerne eller de skjønnlitterære forfatterne baserte sine verk på fortellinger, myter og muntlig overleverte reiseskildringer.

Percy Bysshe Shelleys dikt The Revolt of Islam og Ozymandias er kjente eksempler på sistnevnte kategori. I motsetning til disse presenterer de nye orientalistene såkalte «øyenvitneskildringer».

– De gamle faglitterære metodene, der man beskrev uten å ha sett det man skrev, er ikke lenger godtatt, verken vitenskapelig eller journalistisk. Men å presentere øyenvitneskildringer medfører et ansvar. Både Lolita og Bokhandleren i Kabul har som utgangspunkt at forfatteren har vært der, og dermed vet hva hun snakker om. Da blir det problematisk når tilnærmingen er sensasjonalistisk, og utelukkende fokuserer på de negative aspektene ved samfunnet. Man bør i det minste gjøre et forsøk på å presentere et helhetlig bilde av kulturen man beskriver, sier Keshavarz.

Nafisi tilhører en gammel, fin slekt. Hun har kjent diktaturet på kropp og sjel. Å si at hun er «sensasjonalistisk og bare fokuserer på det negative» er en dårlig kamuflasje for å si at man ikke liker negativ kritikk. Det var samme måte man angrep kritikere av Moskva på.

Hun knytter deres salgssuksess sammen med den moderne medievirkeligheten.

– Det man selger i Vesten i dag er ikke bare materialistiske varer. Man selger også ideer, informasjon, tanker og kulturell kapital. En av de mest salgbare ideene i dag har utgangspunkt i at hele den muslimske verden er preget av undertrykkelse, intellektuell ufrihet og kunstnerisk sensur. Dette selger aviser, bøker, annonser og andre kulturelle uttrykk, og skaper enorm profitt rundt om i vesten. Derfor kan man si at nyorientalistene surfer på den moderne mediemaskinens informasjonsbølge, sier Keshavarz.

Det retter noe opp at Kjell Lars Berge, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, ikke er enig. Argumentene til Khezavarz er for dårlige. At intervjuet kom på trykk sier mer om Morgenbladets standard.

Berit Thorbjørnsrud er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Litteraturens orientalister?
Den iranske litteraturviteren Fatemeh Keshavarz mener Åsne Seierstad og andre bestselgerforfattere forsterker vestlige fordommer mot den islamske verden.

http://www.nrk.no/programmer/sider/radioselskapet/
Sendingen 15.02.08 – starter litt etter midt i sendingen.