Kommentar

Åsne om verdier

– Jeg har alltid vært skeptisk til tanken om «europeiske verdier» og andre slike honnørord, som jeg bestandig anså som politisk visvas fra blant annet folk på ja-siden i EU-kampen. De mange reisene mine, og blant annet opplevelsene i Afganistan, har ført til at jeg vedgår at det finnes noen slike verdier knyttet til blant annet enkeltmenneskets rett, at enhver person har en egenverdi. Hovedpoenget mitt er at vi ikke kan være tilfredse så lenge disse verdiene begrenser seg til Europa.

Åsne Seierstad toner flagg i Klassekampen. Hun har og får fortsatt mye kritikk for «Bokhandleren i Kabul». Først er boka skrytt opp i skyene, nå melder plutselig den ene etter den andre seg med kritikk som til dels er utrolig naiv og kritikkløs overfor mulige motiver som hovedpersonen i boka kan ha etter «oppdagelsen» av hva Åsne skrev, dels oser kritikken av kulturrelativisme og dobbeltmoral. Det underligste er at kvinner som trolig ikke selv ville finne seg i å bli kuet som kvinnene blir i land som Afghanistan, direkte eller indirekte forsvarer en slik kultur. Den underliggende definisjonen er at all kultur og alle tradisjoner har sin «egenverdi». Hadde den holdningen blitt anvendt på Norge de siste 100 årene, hadde jenter i dette landet knapt fått muligheten til utdannelse, eller hatt stemmerett. Men det er også påfallende at kvinnene som sterkest kritiserer Åsne, gjerne har en utenlandsk bakgrunn – og deler kanskje ikke Åsnes erfaringer fra oppveksten, som hun selv legger vekt på:

– For meg handler dette om min egen samvittighet. Jeg kan ikke finne meg i en situasjon der en halvdel av befolkningen er fratatt sin mest grunnleggende menneskerettighet: retten til å bestemme over sitt eget liv. Alle kvinner har en medfødt vilje, i et land som Afganistan blir denne viljen systematisk kuet fra jentene er helt små….Jeg spør heller hvor lang tid det ville tatt før jeg hadde blitt kuet dersom jeg vokste opp i Afganistan. Jeg har et syn på verden som ble formet av min bakgrunn med en feministisk kvinnesakskvinne til mor. På 1970-tallet skrev hun en barnebok som heter «Jentene gjør opprør». Hos meg, i motsetning til kvinnene i Afganistan, er dette noe som har kommet inn med morsmelken, avslutter en svært engasjert Åsne Seierstad. (Klassekampen-sitat)