Franske jøder trakasseres, føler seg sviktet: Sterk reportasje i VG sist lørdag om franske jøder som er blitt syndebukk for arabiskættedes frustrasjon og raseri, både over egen situasjon, og palestinernes. Antijødiske utfall, plaging og trakassering er blitt hverdagslige tildragelser. Myndighetene reagerer ikke lenger. Det var lite om jødenes situasjon i stort, men skildringen av en situasjon der en gammel jøde blir plaget av unge arabere, sier desto mer. Det gjorde også bildene. Mannen skulle rygge ut av parkeringsplassen da en hvit varevogn blokkerer veien. Han løper vekk, og når han kommer tilbake er et vindu knust og alle dekkene skjært opp. Mannen er fortvilet, han kjøpte nye dekk dagen før. Araberne sier det bare var en vanlig krangel om en p-plass, det hadde ikke noe med etniske motsetninger å gjøre. Men synagogen i nærheten er omgitt av stållemmer, og er forsøkt påtent. Araberne som henger på den åpne plassen hevder at de har en jøde til nabo, og at det går bra. Flere sier det samme, og det minner meg om noen Hizbollah-folk jeg intervjuet i Oslo en gang som sa de levde fredelig med jødene i Libanon. De ble litt forlegne da jeg sa jeg visst at det var igjen en håndfull. De andre hadde emigrert.
De 400.000 franske jødene utgjør en av de største kommunitetene utenfor Israel. Det som skuffer dem mest er myndighetenes passive holdning. Jødene føler det er fordi araberne er ti ganger så mange. Det gjelder å sikre seg stemmer. Tilfeldighetene ville at det sto en lignende artikkel i Herald Tribune. David Vannier er økonom ved en internasjonal bank i New York. Tittelen sier det meste: In his native France, a Jew felles betrayed. Det er en stund siden Charles Krauthammer skrev at antisemittismen reiser sitt heslige hode igjen i Europa. Han ble heftig motsagt. Men når man leser historier som dette må man begynne å lure på hvordan det skal gå med Europa. Hvis europeere igjen skulle tolerere antisemittisme fordi det er «forståelig» på grunn av Israels framferd, er det et alvorlig faresignal. Rumsfelds bruk av betegnelsen Old Europe var kanskje ikke så gal.