Kommentar

Mannen som ingen kan overtale

Høsten 1990 forsøkte en delegasjon sendt av Fidel Castro å overtale Saddam til å trekke hæren ut av Kuwait og unngå krig, men til ingen nytte. Et medlem av delegasjonen, Alcibiades Hidalgo, forteller hvordan det strengt hemmelige møtet med Saddam foregikk. Delegasjonens eksperter fortalte Saddam Hussein i detalj om hvilke våpen amerikanerne hadde moblisert. Opplysningene stammet fra sovjetisk etterretning.

Saddam Hussein løftet høyre arm for å avbryte en lengre utgreiing fra den cubanske etterretningssjefen. Han hadde fått ulike rapporter med noe av det samme innholdet, sa Saddam Hussein. – Det havner neste uten unntak der, sa han, og pekte på en stor søppeldunk i marmor.

Som medlem av Sikkerhetsrådet hadde Cuba, tross vennskapet med Irak, stemt for resolusjon 660 som fordømte invasjonen i Kuwait. Cuba så ikke seg selv tjent med å bli oppfattet som en støtte for Irak i forbindelse med den åpenbare aggresjonen. Selv om Cubas FN-delegasjon på ordre fra Castro skulle arbeide til Iraks fordel i Sikkerhetsrådet, var det ikke nok til å få Saddams tilgivelse for støtten til 660, skriver Hidalgo.

Beskrivelsen minner om scener fra Berghof:

Saddam listened impassively as Salas next described the disadvantageous balance of forces — an Iraqi army of fewer than a million men, 7,000 tanks and many fewer artillery pieces. Saddam brought the presentation to an end when our colonel began to describe the enemy’s manifest air superiority . The Iraqi launched into a crude harangue on the colonial injustices that had created the state of Kuwait, which he called the true cause of the present crisis. He condemned Arab ingratitude toward the only Arab nation that had fought Persian expansion in the Gulf. Iraq, he said, had been cheated out of its oil and now, isolated and alone, was forced to face a new Western crusade. He referred to the ingratitude of other fair-weather friends, to Iraq’s refusal to bend to the pressures of its enemies, to the ineptitude of the U.N. and betrayal by the communist countries. He evoked the memory of Saladin, a native of his home region, and the formidable lesson that the Iraqi people, determined to prevail, would teach any aggressor.

«You can go tell Comrade Fidel Castro,» he said, «that I appreciate his concern.» Then, raising his voice, he said, «If the soldiers of the United States invade Iraq we will smash them like this» — and he stamped on the carpet with his polished military boots.

Fra Washington Post.