Kommentar

Hva säger domaren om Powell? Det kommer vel an på øyet som ser. Selv ble jeg imponert, over styrken, den rolige presentasjonen, og overbevisningens kraft i det han sa: den som lyttet måtte forstå at Saddam etter nederlaget i 91 har fortsatt sine hemmelige våpenprogram for å skaffe seg ukonvensjonelle våpen. Da følger logisk spørsmålet: Hva vil han bruke dem til? En mann med hans rulleblad higer ikke etter slike våpen, hvis det ikke er for å bruke dem. Det er derfor ikke til å tro når både regjeringer og journalister roper opp og sier: jamen, han truer jo ingen! Som Powell sa: Etter 9/11 har vurderingen endret seg. USA våger ikke ta sjansen på at Saddam ikke kommer til å blande seg med Al-Qaida, det være seg aktivt eller passivt. Jeg ble faktisk imponert over detaljrikdomenn i Powells presentasjon: De mobile laboratoriene, aluminiumsrørene (som riktignok har dual use, men er kalibrert slik at de passer våpenformål), vitenskapsmennene som er truet til å undertegne taushetsløfte, noen har fått falske dødsattester utskrevet, andre er plassert i husarrest mens inspeksjonene pågår. Selv kritikere av USA innrømmer at Powell på overbevisende måte fikk fram at myndighetene ikke samarbeider tilstrekkelig. Svaret er altså flere inspektører, slik Frankrike går inn for etter talen. Men dette er jo villet blindet. Man må stille spørsmålet: hvorfor anstrenger Saddam seg slik for å lure FN? Det skapes et bilde av et regime som er vanskelig å ha med å gjøre. Slik er Saddam. Basta. Under normale omstendigheter ville man spørre: men hva er motivet? Motivet er selvfølgelig at våpnene skal brukes en dag. Etter 9/11 våger ikke USA å la en slik mann være på frifot. Er det så merkelig? La meg sitere en setning fra min favorittjournalist Thomas L. Friedman i dagens NYTimes: Han sier den virkelige faren kommer fra alle de unge sinte mennene som er vrede på grunn av elendige sosiale forhold, manglende utvikling, byråkrati og korrupsjon. Hatet vendes mot USA, men opprinnelsen er å finne i vanstyret i den arabiske verden. Friedman nevner så hva som vil skje, hvis vi får et nytt 9/111:
And if that anger results in another 9/11 it will mean the end of the open society as we know it, and globalization as we know it.
Krigsmotstanderne over store deler av Europa neglisjerer totalt forbindelsen til 9/11, og vil heller ikke tenke på hva som vil skje hvis det kommer en ny. Friedman sier at for USAs del vil det bety slutten på det åpne samfunn som vi kjenner det, og også globaliseringen, slik vi er vant til å ta den for gitt. Det er ganske sterke ord. Det er liksom ikke det perspektivet Apenes, Seiersted, Mathiesen, Lund og alle de andre anlegger. Det er utrolig at Europa ikke har vært i stand til å henge fast ved det som skjedde og se trusselen som den er. Friedman sier den virkelige medisinen mot nye terrorangrep er å gjøre noe for de frustrerte massene i den arabiske verden.
Bush kom til makten med et løfte om at US Army ikke skulle brukes til nasjonsbygging. Nå legger administrasjonen opp til den største nasjonsbyggingen siden okkupasjonen av Tyskland og Japan etter annen verdenskrig. Hensikten er å bygge opp et demokratisk styre. Old Europe er bekymret. Men det spiller ingen rolle sier Friedman. Det viktigste er at Bush har folket bak seg, at de skjønner hva dette dreier seg om. Det er han ikke overbevist om at de gjør, og det gjør ham langt mer bekymret enn gryntingen fra Old Europe. Dette er ikke invasjonen av Grenada! understreker han. Det er mulig krigen er raskt over, men så begynner arbeidet som vil vare i flere år. Da må amerikanerne skjønne hensikten.
Utenrikspolitisk går det USAs vei: Den tyrkiske regjering har bestemt seg for å si ja til amerikanerne. Forslaget om å la dem benytte basene skal opp i nasjonalforsamlingen 18. februar. En viktig dato. Journalister og nærinslivsledere har de siste dager fryktet at regjeringen risikerer å sette forholdet til USA over styr. Statsminister Gul sa de har ligget våken om nettene, men at de nå har funnet ut at de ikke har noe valg: de må delta.