Samfunnskommentator Linn Ullmann smeller til i Aftenposten søndag:

«Avisen Washington Post, som mer eller mindre har monopol på avismarkedet i Washington er, ifølge ham, blitt «feit og journalistisk dvask». Det er heller ikke vanskelig å være uenig med Engel i at amerikanske radiokanaler domineres av innflytelsesrike reaksjonære personligheter som avbryter og fornærmer alle som er uenige i den offisielle holdningen at de gode må drepe de onde, som for tiden betyr: USA og de allierte må gå til krig mot Irak.»

Forøvrig mener mye-mer-kritisk-enn-Bob-Woodward Ullmann at det amerikanske samfunnet har skylden for drapene på Columbine. Det amerikanske samfunnet skaper frykt som får amerikanerne til å gripe til våpen.

Har vi ikke merket det? Frykten som preger amerikanerne som er vokst opp i og må leve i det amerikanske samfunnet. Etter kort tid i USA får frykten også turister til å kjøpe minst ett håndvåpen med skarpe skudd – en bør ikke være i USA mer enn maks to uker i strekk. Frykten kommer krypende. Aftenpostens korrespondent i New York må utvilsomt kunne bekrefte dette, og helt sikkert Nymoen i Washington, der amerikanerne i tillegg er hjelpeløst overlatt til propagandaen fra den nesten totalt dominerende Washington Post, der den ukritiske og fallerte mr. Woodward er.
Godt vi bor i Norge – med en fri og kritisk presse, og en ytringsfrihet også sier at nynazister har rett til å hva de vil. Det som sies behøver ikke være sant, men bør helst bryte med hva «det norske samfunnet» føler er riktig for at vi på den måten kan vise hvor tolerante vi er og hvor åpne vi er for andres oppfatninger. Selv om vi ikke liker dem fordi det er nynazister som sier det. Derfor unngår vi også massakrer, og verken jøder eller innvandrere tar egentlig skade av å høre beskyldninger som alle vet ikke er sanne. Vi stiller jo krav til minoritetene også, de lærer også toleranse på den måten. Norsk toleranse, den nye eksportvaren, i tillegg til fred og moral.
Det er verre i USA, med den ukritiske og monopoliserende pressen, all intoleransen og frykten. Hver dag tordner George W. Bush ut av TV-skjermen, og skremmer vettet av barna, som ikke får sove om natta. Noen år senere begår de massakrer. De bare må. Linn Ullmann har fått tilbud fra TV-kanalen Babel i Bagdad om å lage en kritisk reportasje i USA. Man er redd for at USA skal gå til grunne raskere enn Galtung har spådd…

Over til den internasjonale kapitalisme:

Gunnar Stålsett var på World Debate i Davos (BBC World, dessverre Nyquist!) der han stilte spørsmål til de moralske aspekter ved krig mot Irak til USAs ambassadør Richard Haass. Haass svarte bra, han var saklig og høflig. Det så ut til at han kjedet seg, og han er sikkert lei av å svare på den samme typen spørsmål, det er jo ingen som bryr seg med Saddam Hussein. Haass svarte på spørsmålet fra «the bishop, with all due respect» at man må huske at det også er et moralsk spørsmål å la være å handle mot Saddam Hussein. Han begrunnet det med undertrykkelsen av egen befolkning, invasjonene av nabolandene, masseødeleggelsesvåpen og støtten til internasjonal terrorisme inklusive al-Qaida o.s.v. Kamera var forresten et par ganger rettet mot Stålsett, som satt og nikket da Haass svarte på spørsmål fra flere. Det er vel ingen grunn til at Stålsett blir mer balansert etter dette, det vil jo ikke passe med hans image som den snille presten, men han bør ha fått litt å tenke på etter World Debate. Professor Lawrence Freedman (i panelet) kommenterte bl. a at våpen som FN-inspektørene kjente til da de ble kastet ut av Irak, ikke er redegjort for i dokumentene som Irak har levert Sikkerhetsrådet.
Freedman har forøvrig skrevet en rekke bøker bl.a om Golfkrigen, har noen av dere lest noe av det? Han var en svært interessant kommentator.