Operasjonen i Iran handler ikke om forsøk på demokratieksport, og risikerer ikke å bli en hengemyr for USA, slik Irak ble. Iranerne får sjansen til å kvitte seg med regimet – og vil forhåpentligvis benytte den, da regimet er forhatt og tiden er moden. Samtidig vinner USA geopolitisk terreng vis-à-vis Kina og Russland.
Krigen mot Iran er på sin tredje dag, og vil neppe slutte med det første. USAs president Donald Trump sier supermakten er forberedt til å krige i måneder, hvis det blir nødvendig. Det vil trolig ikke ta så lang tid, ayatollaen er død, Irans marine er allerede desimert, og snart går Iran tom for missiler.
Speaker Mike Johnson og utenriksminister Marco Rubio går langt i å skylde på Israel som forklaring på hvorfor president Trump ikke fikk godkjennelse fra Kongressen før han erklærte amerikansk deltagelse i krigen mot det iranske regimet.
Krigen i Iran avdekker hvor lojalitet og vilje til å ta risiko faktisk ligger. Trump sa i Davos at USA «aldri har fått noe ut av NATO», og kort tid etter kom testen: Starmer avgrenset amerikansk bruk av britiske baser til «defensive strikes». Samtidig slo NATO-sjef Mark Rutte fast at Europa ikke kan forsvare seg uten USA – men at NATO ikke vil involvere seg i Iran. Misforholdet reiser spørsmålet: Vil USA stille opp når Europa trenger det?
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at den terrorsiktede 17-åringen fra Stavanger mottok en oppskrift på eksplosiver fra en islamist i Irak. I tillegg skal gutten ha planlagt å knivstikke en soldat ved en militærbase.
Tidligere Norad-sjef Jon Lomøy vedgår at personlige relasjoner og politiske hensyn – ikke faglige vurderinger – trolig ligger bak at Terje Rød-Larsens tankesmie fikk 130 millioner kroner i «bistand» fra 1997 til 2018.
«The Special Relationship» er i ferd med å slå sprekker. Donald Trump utrykker sin misnøye med britenes statsminister Keir Starmer og hans holdning til basen på Chagosøyene. Starmer virker helt usikker på hvilken stol han skal velge i den pågående konflikten med Iran.
I 2024 ga Norge 19 millioner bistandskroner til Den islamske republikken Iran. Det aller meste kanaliseres gjennom Flyktninghjelpen, som ledes av Jan Egeland (Ap). Den norske bistanden startet da ayatollah Khomeini ble landets øverste politiske og religiøse leder, og økte etter attentatet på forlegger William Nygaard. Norge har vært en stabil bistandsyter til Den islamske republikken Iran i mer enn 30 år, mens nylig drepte ayatollah Ali Khamenei har vært landets politiske og religiøse overhode. Siden den tredje Brundtland-regjeringen gjenopptok bistanden i 1992, har Norge frem til og med 2024 gitt 671 millioner bistandskroner til Iran.
Det er presserende behov for en troverdig overgang som gjenspeiler og støtter de demokratiske ambisjonene til det modige iranske folket, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Det antyder et regimeskifte.
Hannah Spencer fra De Grønne vant suppleringsvalget i Gorton and Denton i Manchester knusende. Men partiet hennes handler mindre om klima og miljø og desto mer om Gaza og islam – alt for å tekkes den voksende velgergruppen av nye «briter». Utviklingen er illevarslende for Storbritannia.
