Kategori: Kommentar

Dødsklærne legges vekk

Påskemorgenens triumf er livets triumf. Dødens makt brytes, mørkets lenker sprenges. I guddom­melig maktutfoldelse leg­ger Kristus sine dødsklær av. Han bryr seg ikke om pirkete snusfornuft og småborgerlig in­tellektualisme. Han vet at døde vanligvis blir liggende i gravene. Er det noen som vet det, så er det Han. Han vet om de lammende dødskreftene som […]

Les mer»

Gjennom murene

Kristus er verdens lys. I en ver­den gjennomtrengt av så mye mørke og løgn, stråler Kristus fram i sin kosmiske sakramenta­litet. Han er selve sakramentet i alle sakramenter. Kristus er fri­gjøreren. I en verden der så mange mennesker lever innestengt i seg selv, i ideer og ideologier, i tidstypiske samfunnsstrukturer og kulturbetingede systemer, bryter Kristus […]

Les mer»

Sammenbrudd

Forsoningens mysterium er livets eget mysterium. Alt liv i univer­set er blitt til, fordi kilden til livet, Gud, er full av skaperglede, ska­perevne og skapervilje. Gud skap­te mennesket i sitt bilde. Fra skapelsesøyeblikket skulle mennesket tjene, elske og tilbe Gud. Men mennesket fant snart ut at det var noe tull, og at det heller ville […]

Les mer»

Sentralpunktet

Forsoningen i Kristus er mennes­kehetens smeltepunkt og histori­ens sentralpunkt. Kristi offer på korset er grunnlaget for en ny tid, en ny verden, et nytt folk. Kristi offer, forsoning og frelse er sakramentalt til stede på alteret når brødet brytes og frelsens kalk løftes. Den Hellige Ånd og Kristi innstiftelsesord fra den første skjærtorsdag gjør brød […]

Les mer»

Hyllest til det lille dyret i skallen

Egentlig skulle det første ordet i overskriften vært ”hommage” i en slags parallell til George Orwells udødelige ”Homage to Catalonia” der han beskriver sin deltagelse på POUMs (et av de republikanske partiene) side under den spanske borgerkrigen. ”Hommage” refererer seg til den offisielle og rituelle underkastelsen en vasall markerte overfor sin herre under føydalsystemet og […]

Les mer»

Smitte

Kommunismen og andre totalitære ideologier og religioner har en forestilling om at ideer er smittsomme. De kan bekjempes som sykdommer. Det er derfor illevarslende at presumptivt liberale låner ord fra medisinen for å beskrive politiske motstandere. På venstresiden har det vært en lang tradisjon. At sovjetsystemet benyttet psykiatrien som våpen, var ikke tilfeldig. Over hele […]

Les mer»

Uten øyne, uten ører

En eiendommelighet ved den dyptgripende forvandlingen av Norge — i første rekke landets hovedstad — er ikke bare at politikken, forvaltningen og massekommunikasjonen inntil nylig har underkommunisert endringene, eller at de ikke er et så fremtredende tema i samfunnsforskningen som rimelig ville være. Forvandlingen er tilsynelatende heller ikke særlig langt fremme i bevisstheten hos forfatterne, […]

Les mer»

Ensomme ulver og flokkdyr

Metaforer er kilne språkkonstruksjoner. Ofte muliggjør de overførte betydningene en dypere innsikt ved å belyse et tema fra uventet hold; da fungerer de som best. Andre ganger er de en pest og en plage, noe ”glib talkers” i den omseggripende kursindustrien pryder seg med for å gi inntrykk av en tankedybde som slett ikke er […]

Les mer»

Det endelige bruddet med myten

Et av de avgjørende stegene menneskeheten tok inn i moderniteten, var det såkalte bruddet med mythos foretatt av den greske filosofien i sin spede barndom. Dette innebar at man begynte å søke rasjonelle forklaringer på det som skjedde, hvilket på et tidligere stadium var blitt tilskrevet det gudene til enhver tid måtte foreta seg. Avgjørende […]

Les mer»

Flyktighet – bestandighet

Jeg hørte for en tid siden på radio en samtale om hva som bevares av følelsesmessige støttemanifestasjoner fra tiden etter 22. juli 2011. Enorme mengder brev, bamser, kort og lignende fra haugen utenfor Domkirken og sikkert også andre steder er tatt vare på og skal spares for all fremtid som fysiske vitnesbyrd om nordmenns reaksjoner […]

Les mer»