Alt i alt fløt 650 norske bistandmillioner inn i Clinton-familiens stiftelse i løpet av de siste ti årene, en veldedighet som gjorde Norge til stiftelsens nest største bidragsyter, overgått bare av Saudi-Arabia.
Les mer»Å si at Norge faller gjennom sammenlignet med Uganda når det gjelder åpenhet mot flyktninger, er grovt misvisende og kan neppe være fremsatt i god tro. Snarere virker det som bevisste forsøk på å påvirke folks samvittighet slik at den lammer tankeevnen.
Les mer»Voldtekter og ran. Fra hele landet kommer meldingene. Kriminalitetsstatistikken forteller sitt tydelige språk. Likevel er mediene opptatt av å angripe regjeringen for at unge menn sendes ut, ikke av at norske gutter og jenter er utrygge i eget land.
Les mer»Génération Identitaire (GI) forbereder seg på et konfliktfylt fremtidig Europa. I hvilken grad er organisasjonen ekstrem? Det infiltrerende britiske undercover-journalister oppdager, gir ikke noe klart svar. Men bryr GI seg?
Les mer»Arbeiderpartiet hadde valget mellom godhet og ansvarlighet, og de valgte den letteste utveien. Det er alltid lettest å si ja. Men burde de ikke ha lært at godhet ikke er noen rettesnor i politikken?
Les mer»Oslo tingretts dom mot 17-åringen fra Kaukasus som plasserte en bombe på Grønland i Oslo, beskriver en hardkokt, voldsdyrkende islamsk fundamentalist, med et miljø og noen forbindelser som offentligheten ignorerer. Moskeen han frekventerte i Oslo, har invitert en ekstremist som foredragsholder, men anses likevel som mainstream av en norsk statsråd.
Les mer»Koranvers skrives inn i et julespill. Nationaltheatret renser «Reisen til julestjernen» for kristent budskap. Kristendommen defineres som ekskluderende, mens islam inkluderes. Det er resultatet av en villet likestilling mellom religionene, som blir politikken til en nøytral stat.
Les mer»Listen over Clintons og demokratenes «forretninger» med russerne blir lengre for hver dag. To republikanske senatorer akter å komme til bunns i forholdene og vil ha en spesialetterforsker.
Les mer»Mens 68-erne ennå var unge og ivrige etter å bryte ned og omforme samfunnet, var en av deres sentrale teser at «alt er politikk». Nå finner de det opportunt å stramme grensene for politikken inn igjen, slik at konsekvensene av deres eget livsprosjekt ikke lenger skal kunne knyttes med ansvarsbånd til institusjoner eller enkeltpersoner.
Les mer»Minervas Jan Arild Snoen synes Norge bør dele oljeformuen, siden den er et resultat av flaks. Liberalister hegner om den private eiendomsretten, men hvorfor bryr de seg så lite om den offentlige? Er det fordi de negative konsekvensene rammer andre enn dem selv?
Les mer»
