At tro, at de opgiver alt bag sig til fordel for et kysk munkeliv, er nonsens. Bevægelsen leverer alt, hvad de fleste mænd ønsker sig af tilværelsen – i hvert fald for dem, der stiger i graderne og bliver ledelsens foretrukne: Ikke kun jomfruer i himlen, men også i barakkerne. Jihad-teenagere som Angela fra den pæne provinsby Soesterberg drages mod Syrien for at levere seksuelle ydelser til krigerne. “Hver dag ankommer der unge kvinder fra Holland, Belgien og England”, udtaler hun til De Telegraaf. ”Vi lever som prinsesser i et harem.”
Vesten vil aldri greie å nedkjempe ISIS kun med militære midler. Man må gå til roten som er en forestilling om å overvinne døden gjennom å omfavne den. Jihadistene skaffer seg makt gjennom å forene det hellige og vold. Det gjør dem tilsynelatende uimotståelige, for dødskulten er en moderne verden totalt fremmed. Formelen – hellighet og vold – er imidlertid eldgammel.
Konfrontasjonen med ISIS gjør at det reises spørsmål om Tyrkia og Qatars posisjoner : Tyrkia nekter å ha noe med alliansen mot ISIS å gjøre. USA får ikke en gang lov å bruke Incirlik-basen til å bombe i Syria eller Irak. Dette ble gjort klart for John Kerry og Chuck Hagel personlig da de besøkte Ankara. Tyrkia var også det eneste landet som nektet å undertegnet erklæringen om «passende» tiltak mot ISIS. Når det samtidig kommer meldinger om at Tyrkia har støttet Nusra-fronten og sett gjennom fingrene med jihadistens grensetrafikk, begynner Ankaras aksjer i Washington å nærme seg et faretruende lavt nivå. Det samme gjelder Qatar der USA har en base. Kongressen advarer begge land og amerikanske aviser mener USA bør flytte begge baser. USA kan ikke ha allierte som nekter bruk av basene ut fra interesser som kolliderer med USAs.
Torsdag aften havde jeg min debut i svensk tv. Det var – skal vi sige – interessant. Vist har jeg som mange andre udlændinge både set, hørt og læst mit fra verdens humanitære stormagt, men målløs kan man altid blive i det Sverige, der forandres dag for dag. Min mund klistrede til, sved og fortvivlelse […]
Da 100 sivile ble drept i Shijaiya-området av Gaza slo Aftenposten og andre norske medier det voldsomt opp. Dette var ikke bare krigens brutale ansikt, men Israels. Nå forteller palestinere om hva som virkelig skjedde: Israel advarte og ba befolkningen evakuere, men Hamas nektet dem. De skjøt på de som forsøkte. Slik ble sivilbefolkningen tvunget til å bli værende i sine hus og vente på bombene. Hamas har deres blod på hendene. I det samme området ble det holdt spontane protester mot Hamas. Hamas skjøt inn i folkemengden, og antall drepte anslås til 35. Norske medier snakker om balanse. Hvis de skal ha integriteten i behold må de fortelle leserne om disse sidene ved krigen. Ellers blir dekningen desinformasjon.
Vestlige ledere fortsetter å si at jihad er uforenlig med og ikke representerer sann islam. De sier det selv om jihadister, salafister og islamister blir stadig mer aggressive.Sliike utsagn vitner om en virkelighetsflukt som bare egger til ytterligere fremrykking.
Propalestinske grupper bygger opp et bilde av palestinere som mystifiserer og glorifiserer. Derfra til å hylle ISIS er veien ikke særlig lang, det viste sommerens demonstrasjoner i Europa.
Vor fremtid ser dyster ud. De europæiske demokratier står over for gigantiske sociale problemer, som er skabt af den indvandring, som har fundet sted siden 1960erne. Der er en ulmende social uro med udgangspunkt i de boligområder, hvor folk med fremmed kultur har skabt deres egne parallelsamfund og totalt har ændret virkeligheden for landenes oprindelige […]
ISIS-videoer nevner stadig oftere at de skal gjenerobre al-Andalus, som omfatter Spania, Portugal og det sørlige Frankrike. Jihadister fra Europa understreker alvoret.
Under et rally ble Recep Tayyip Erdogan kalt jihadist, og han mottok smilende hyllesten. Men da Burak Bekdil kalte ham det samme, ble det skandale. Statsministeren og islamsk sivilisasjon var krenket. Slik funger jihad på tyrkisk: det er en ting man sier hjemme og en annen side man viser ute.
