Kategori: Gjesteskribent

Velferds-jihad i Europa

Jihadister og islamister har ingen skrupler med å leve av trygd. Mange som har reist til Syria har gått på trygd i lang tid. Det har også flere ledende islamister som Anjem Choudary i UK. Deres familier har kostet skattebetalerne store summer. Myndighetene kan bli nødt for å gjøre noe med at samfunnet finansierer trusselen mot seg selv. Men det ene tar det andre: Det blir økt oppmerksomhet på at muslimske miljøer har et uforholdsmessig forbruk av trygder. For et samfunn som baserer seg på sosioøkonomiske modeller kan det bli vondt å innrømme at permanent velferd kan lede til selvvalgt segregering og radikalisering.

Les mer»

The survival of the weakest

For mang en norsk journalist ligger det som et slags uuttalt premiss at man skal være på «den svakes» side. Jeg kan aldri huske at disse angivelig samfunnskritiske journalistene har satt på dagsorden å diskutere hva som er svak. Ei heller diskuterer man hvem som er satt til å stille diagnosen svak. Men det er […]

Les mer»

Har vi miljøpartier?

Kombinasjonen miljøparti og liberalt innvandringsparti er like umulig og absurd som en kombinasjon mellom liberalt demokrati og islamsk fundamentalisme. Allikevel er det de som vil innbille oss at koblingen er mulig. Men det betyr ikke at koblingene har noen troverdighet, eller er en realitet, utenfor den religiøse menigheten.

Les mer»

Hvem fyller vakuumet i Syria?

Det heter at det må finnes en politisk løsning på krigen i Syria. Men da må man forholde seg til at det er en kollisjon mellom to versjoner av islam som utkjemper en nådeløs krig. Truslene mot verdenssamfunnet blir ikke mindre av at de dreper hverandre. Det ser man i forholdet til Israel. Hizbollah blør i Syria, men bruker likefullt enorme ressurser på å forberede neste krig mot Israel.

Les mer»

Tysklands jihad-demagog

En rapper av tysk-ghanesisk opprinnelse, Denis Cuspert, konnverterte til islam og jihad og fortsetter å rappe. men nå om jihad – i Tyskland. Tysk etterretning er bekymret. Cuspert har autentisiteten som kommer av å kjempe for IS.

Les mer»

ISIS har passert «point of no return»

Obamas halvhjertede strategi i Irak/Syria-krigen truer Iraks uavhengighet, gjør Syria til en hengemyr, baner veien for Iran – både i regionen og i det kjernefysiske spillet, og stanser ikke ISIS.

Les mer»

Islam er venstrefløjens akilleshæl

Venstrefløyen er ved å gjøre seg selv irrelevant. Den har så langt vist at den ikke akter å utfordre islamiseringen av Europa. Det kan bli skjebnesvangert. En bevegelse kan ikke vike unna en så avgjørende prøve. Resultatet er idétørke. Soslalistene var mot nasjonalisme, og havner i en universalisme som er EU eller islam. Begge deler er dødens kyss.

Les mer»

Frihet og fredsarbeid

Norske politikere fortsetter å forsikre at de er for Israel og for at jøder skal kunne leve trygt i Europa. Politikken deres taler et annet språk. Israel fremstilles systematisk i et negativt lys, grunnen til høyredreiningen i Israel forties og palestinerne hvitvaskes. Den tradisjonelle 17.mai-feiringen på den norske ambassaden i Tel Aviv ble i år avlyst. Det er en stor norsk koloni i Israel. Feiringen ble i år flyttet til Ramallah. NRK kunne vise bilder fra Gaza og Vestbredden.

Les mer»

Sultan Erdogan er klar

7. juni går tyrkerne til urnene for å velge landets nasjonalforsamling, men de bestemmer samtidig om Tyrkia skal få en superpresident. Erdogan håper på et så stort flertall at han kan vedta drastiske endringer av grunnloven uten folkeavstemning. En valgliste bestående av kurdiske HDP, venstreorienterte og miljøpartier, kan forpurre planen om å gjenopprette sultanatet. Erdogan ønsker å bli en tyrkisk Putin. Institusjonene er hemsko, han ønsker å diktere alt selv.

Les mer»

Når institusjonene svikter

Det alarmerende ved saker som sex-grooming-skandalen i Rotherham og korrupsjonen til den tidligere borgermesteren i Tower Hamlets i London, er at institusjonene som skulle overvåket og reagert, ikke fungerer. Det er enkeltpersoner som gjør at de avsløres og noe skjer, og det skjer som regel ikke første gang det slås alarm. Noe er alvorlig galt med våre institusjoner, skriver Douglas Murray.

Les mer»