Engvn. 2, Nøtterøy. Foto: Google streetview

Utbyggingen av Teie-området får mer og mer karakter av en kulturhistorisk rasering. Dette gjøres med politikernes velsignelse, som i sin arkitektoniske uforstand legger mer vekt på utbyggernes fortjeneste enn innbyggernes trivsel og stedstilhørighet. I Tønsbergs Blad (28/1) får vi en meget informativ presentasjon av utbyggingsprosjekter rundt Teie Torv, Det gjelder særlig Rema 1000-kvartalet langs Smidsrødveien og baksiden av Sparebanken langs Teglverksveien.

Det er to viktige forhold ved slike utbyggingsprosjekter som skaper problemer, både for utbyggere og innbyggere. På den ene side tilpasning av nybygg, på den annen rivning av eksisterende bebyggelse. Begge er omfattet av lovverk og kommunale arealplaner. Innenfor Teie-området og Nøtterøy Haveby er store deler av villabebyggelsen bevaringsverdig og fredet. Her har en rekke faginstanser ytret seg i tekst og tale mot riving av historisk verdifulle villabygg.

Men politikerne i Færder kommune vet bedre og prioriterer annerledes. De vet hva som er mest verdifullt av en stilren mansardvilla fra 1920-årene og en traurig parkeringsplass samt noen boenheter. Bare det å veie disse mot hverandre, vitner om en tankegang der næringsvettet styrer politikken. Nå finnes det mer enn nok av faglig dokumentasjon på denne kulturhistoriske fredningsverdien av Teie-området. At politikerne nå løper utbyggernes ærend og bistår med føringer som gjør byggeprosessen glattere og raskere, har vi sett her på Tjøme.

Leder av Hovedutvalget for plan, teknikk og miljø, Pål Ese, uttaler til TB: «Vi lærte en del av det som skjedde på Tjøme, hvor vi som politikere gikk inn og ga noen føringer som satte litt fart i prosessen». Jo da, vi merket disse politiske føringene i Tjøme sentrum, som utbyggerne ønsket å rasere med arkitektonisk fortetning og fremmedartet bebyggelse. Men her fikk både utbyggere og politikere motbør. Innbyggerne gjorde opprør og forlangte at sentrumsplanene måtte endres og en ny reguleringsplan utarbeides.

Den striden har tydeligvis Pål Ese og hans støttespillere i Hovedutvalget ikke lært noe av. Fortsatt tror de på snikstyring ved hjelp av politiske føringer, kort sagt udemokratiske knep som alltid går i favør av en eller annen utbygger. Den samme udemokratiske strategien bruker de også i strandsonen når en eller annen pengesterk hyttebygger søker om dispensasjon. Da stemmer Færder-politikerne i Hovedutvalget for. Jeg har skrevet om flere av dem i TB.

Nå står Nøtterøy haveby og Teie-området for tur. Det første prosjektet er Rema 1000-kvartalet. Her har prosessen stått stille. Derfor fremmet politikerne i Hovedutvalget for plan, teknikk og miljø i desember et forslag, nedskrevet i fire punkter. Dette for å få fart på prosjektet, ifølge utvalgsleder På Ese. Det er i dette firepunktsforslaget (punkt 2) at politikerne gir utbyggerne grønt lys til å rive den verneverdige mansardvillaen i Engveien 2.

For politikerne i dette hovedutvalget er firepunktsforlaget en dristig, for ikke å si dumdristig, praktisering av deres demokratiske mandat. I prinsippet er de valgt av innbyggerne, ikke av utbyggerne. Dermed er de også hoved-forpliktet overfor innbyggerne og deres kulturhistoriske arv. Det er her det politiske tyngdepunktet ligger, ikke i utbyggernes lommer. Enkelte politikere har ikke skjønt denne forskjellen. De kan jo ikke stole på folket, som de bare treffer hvert fjerde år. Utbyggerne, derimot, de banker stadig på døra med «gaver».