Hemmelige betingelser: Slik sikret Morrow seg statslån på 1,5 milliarder

Morrow Batteries har fått et statslån på hele 1,5 milliarder kroner, men lånebetingelsene forblir hemmelige, etter ordre fra Innovasjon Norge – noe som vekker sterke reaksjoner.

Bellona-leder Frederic Hauge, som selv eier aksjer i Morrow Batteries, jublet da pengene fra staten ble avklart den 19. desember.

– Jeg er lettet, og jeg er stolt. Dette er en stor dag, sa faglig leder i Bellona, Frederic Hauge.

Totalt er Morrow Batteries innvilget 1,5 milliarder kroner i ulike statslån. Lånene er fordelt slik:

1,1 milliarder kroner i «lavrisikolån» fordelt på to ulike lån.
400 millioner kroner i «grønn industrifinansiering».

Den store avtalen Morrow Batteries foreløpig har landet, er med det ukrainske statlige byrået for energieffektivitet og energisparing (SAFE). De skal levere litiumjernfosfat (LFP) battericeller for å styrke det ukrainske energisystemet. De første leveransene skal komme i første kvartal 2025.

Tilskudd på 345 mill.

Ordningen med grønn industrifinansiering ble lansert 2. september i 2024 av dagens regjering, hvor det ble lagt av fem milliarder kroner som ble tilgjengelig for «større industrielle prosjekter».

Morrow Battieres ASA har mottatt vesentlig mer enn 1,5 milliarder kroner i statslån. I tillegg kommer betydelige tildelinger i tilskudd. Tidligere har selskapet også mottatt 345 millioner kroner i tilskudd under kategorien «landsdekkende innovasjonstilskudd».

TRE LÅN: I disse tre lånene har Innovasjon Norge blitt tildelt 1,5 milliarder kroner i statlige lån.

De tre ulike lånene Morrow har fått innvilget i denne omgang, er fordelt på to lån som det ble søkt om den 28. juni 2024, pluss et lån de søkte om nylig, den 4. desember. Det siste lånet er på 600 millioner kroner og fikk godkjennelse kun 13 dager etterpå.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var med og åpnet «Norges første batterifabrikk» i Arendal. Største eier av selskapet er et stort offentlig selskap ved navn Å Energi AS, som er eid av Statkraft, sammen med en rekke andre kommuner.

Selve fabrikken er eid av det statlige Siva, som er «selskapet for industrivekst» – som i sin helhet er eid av Nærings- og fiskeridepartementet.

Eiendomsselskapet som eier selve fabrikken Morrow bruker, har hatt en prislapp på 480 millioner kroner. 322 av dem er kommet direkte fra det statlige selskapet.

Unntatt offentlighet

I kjølvannet av en rekke grønne industriprosjekter som foreløpig har ført til at staten har tapt store penger, og gått konkurs én etter én, ønsket Document å undersøke hvilke lånebetingelser det er for slike store lån.

Men dét ønsker ikke Innovasjon Norge å dele med offentligheten.

I en e-post signert «Herman, pressevakt» får Document følgende svar:

Det følger av offentlighetsforskriften § 1 tredje ledd bokstav g at offentlighetsloven ikke gjelder for «dokument i sak om søknad om finansiering hos Innovasjon Noreg, med unntak for positive avgjerder […]». Vi gjennomgår nå tilbudsbrevene (de positive vedtakene) med vedlegg og vil sladde vilkår som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, jf. lov om Innovasjon Norge § 27 og offentlighetsloven § 13. Vi vil oversende dokumentene med en nærmere begrunnelse for sladding av taushetsbelagt informasjon så fort som mulig (forhåpentligvis i løpet av uka).

Det er Innovasjon Norge sitt ansvar å følge opp lånet og dets betingelser.

Document fikk imidlertid innsyn i de tre tilbudsdokumentene Innovasjon Norge har sendt til Morrow. Men vedlegget bestående av «term sheet» og låneavtalen er begge unntatt innsyn:

Når det gjelder «term sheet» datert 13. desember 2024 og låneavtalen datert 19. desember 2024, er det vesentligste og sentrale innholdet underlagt lovbestemt taushetsplikt, og begge dokumentene unntas derfor i sin helhet fra innsyn, jf. offentlighetsloven § 13 (se lov om Innovasjon Norge § 27) og offentlighetsloven § 12 bokstav c.

Innovasjon Norge har egne bestemmelser som gjør det vanskeligere for offentligheten å ettergå pengebruken. Her er alle dokumentene de har gitt innsyn i: