Storbritannia får følge av Tyskland og Frankrike i sin motstand mot velferdsturisme i kjølvannet av EUs prinsipp om fri bevegelighet. Britenes motstand skyldes frykten for massiv innvandring fra Romania og Bulgaria, påfølgende krav om velferdsytelser og press på offentlige tjenester. EU-kommisjonen har imidlertid vist seg svært lite lydhør i møtet med flere lands bekymring om velferdsturisme.
Allerede i mai krevde flere EU-land at EU strammet inn regelverket for EU-borgeres misbruk av den frie bevegelse i EU for å få tilgang til sosiale velferdsytelser. I et felles brev ba Storbritannia, Tyskland, Nederland og Østerrike EU gripe inn overfor innvandrere som påfører vertslandene store utgifter i form av sosiale stønader. I brevet fra de fire landenes innenriksministre het det at «noen innvandrere utnytter de mulighetene den frie bevegelsen gir, uten å leve opp til de kravene som følger med slike rettigheter».
Videre het det: «Denne typen innvandrere belaster sine vertsland med store ekstrautgifter, særlig i forhold til skoler, helsetjenester og boliger, og (…) truer med å uthule aksepten av den europeiske ideen om solidaritet».
De fire EU-landene oppfordret EUs irske formannskap til å ta opp problemet på et møte for EUs justis- og innenriksminstre i juni. Nederlands innvandringsminister, Fred Teeven, uttalte at det var de fires mening at det måtte være mulig å lage en felleserklæring om velferdsturisme under de gjeldende EU-regler, som f.eks. å forby en person gjeninnreise i en periode dersom vedkommende har skaffet seg sosial bistand på feilaktig grunnlag.
Det er særlig Storbritannia som har presset på for at Brussel skulle gi medlemslandene rett til å begrense utenlandske statsborgeres adgang til velferdsytelser:
Det skal forringe mulighederne for såkaldte velfærdsturister, hvilket er en betegnelse for borgere fra fattigere EU-lande, som flytter til rigere nationer for at nyde godt af deres mere generøse velfærdsydelser. Ifølge Financial Times sker det f.eks. igennem proformaægteskaber eller ved at blive optaget på en universitetsuddannelse.
Tyskland er på sin side blant landene som tidligere i år blokkerte for Bulgaria og Romanias opptagelse i Schengen-samarbeidet etter at flere tyske delstater har opplevd en strøm av innvandrere fra de to fattige EU-landene, hvilket har vært en belastning på de respektive kommunenes budsjett. I den forbindelse uttalte den tyske innenriksministeren, Hans Peter Friedrich, at «Tyskland ikke kan tillate at det utvikler seg en situasjon hvor folk fra hele Europa kommer til Tyskland bare fordi vi har de høyeste sosiale stønadene. (…) Brussel er nødt til å ta mer hensyn til den folkelige stemningen i EUs medlemsland».
Men da Storbritannia, som på grunn av en presset økonomisk situasjon har vært nødt til å foreta store nedskjæringer i sosialbudsjettet, innførte egne regler for å begrense utenlandske statsborgeres adgang til velferdsytelser, svarte EU-kommisjonen med å trekke Storbritannia for EU-domstolen fordi kommisjonen mener at det britiske regelverket om at man må være formell innbygger i landet for å kreve sosiale stønader, diskriminerer borgere i andre EU-land.
Regjeringspartiet De konservative (Tory) krever nå innføring av nye regler for å kontrollere tilstrømningen før de pålagte begrensningene på Romania og Bulgaria oppheves 1. januar. I går la derfor regjeringen frem en «nødpakke» med tiltak for å innskrenke retten innvandrere fra de to landene har til å kreve velferdsytelser i Storbritannia. Samtidig uttalte statsminister David Cameron at EUs grunnleggende prinsipp om fri bevegelighet har gått for langt: – Vi er nødt til å innse at fri bevegelighet har blitt en trigger for omfattende folkevandringer på grunn av store inntektsforskjeller.
Blant tiltakene er at arbeidssøkere ikke lenger vil få bostøtte, innvandrere må vente i tre måneder før de kan kreve arbeidsledighetstrygd, trygder vil tidsbegrenses og stoppes etter seks måneder dersom mottageren ikke har reelle utsikter til ansettelse, og tiggere samt løsgjengere fra EU-land vil bli utvist og nektet gjeninnreise i 12 måneder.
Camerons uttalelser og tiltak fikk EU-kommisær Laszlo Andor – som har trukket Storbritannia for EU-domtolen i en sak som ennå ikke er avgjort – til å angripe statsministeren for ikke å fortelle «sannheten om innvandring» og for å bidra til hysteri. Andor uttalte at tiltak for å begrense retten til sosiale ytelser vil få Storbritannia til å fremstå som et «slemt land».
Men bare timer etter at ble det kjent at Angela Merkels koalisjonsregjering har utarbeidet en avtale hvor det heter at «fattigdomsinnvandring fra nye EU-land forårsaker betydelige sosiale problemer» og at regjeringen derfor vil «sette en stopper for uberettigede velferdskrav fra EU-borgere». Samtidig uttalte François Hollandes regjering at «sosial dumping fra østeuropeiske land utgjør en trussel mot Frankrikes økonomiske og sosiale orden». Også den franske regjeringen planlegger å begrense rettighetene til gjestearbeidere fra andre EU-land.