Filmplakat fra «The Trial» (1962), Orson Welles’ film basert på Franz Kafkas roman «Prosessen». Foto: The Movie Database.

Se for deg et system der statsmakten er smeltet sammen med noen få oligopoler som er beskyttet mot kapitalistisk konkurranse, der staten sammen med de dominerende teknologi­selskapene bestemmer hva som kan sies på sosiale medier, der gammel­mediene snakker med én munn og alle mener det samme, og der statens makt­apparat er mobilisert for å kvele enhver opposisjon.

Det er ikke vanskelig å forestille seg, for det var akkurat et slikt system Vesten sto overfor helt frem til 5. november, da flertallet av den amerikanske befolkningen sa nei. Og det kan hele den vestlige sivilisasjonen glede seg over.

I Europa synes innbyggerne å ha det fint med å marsjere i takt inn i den ultimate islamo­fascistiske trelldommen, så det er ikke fra den gamle verden vi vil se frihetens fakkel skinne.

Kapitalismen slik Adam Smith så den for seg, var basert på fri konkurranse. Den som kunne tilby markedet bedre og billigere varer, måtte nødvendigvis utkonkurrere ineffektive selskaper i et åpent kappløp. Resultatet ville komme forbrukerne til gode og sikre en rasjonell bruk av investerings­kapitalen. Systemet ville også fremme tekniske og viten­skapelige innovasjoner.

Statskapitalismen er helt annerledes: Bare de selskapene som følger statens ideologiske instrukser, som ikke er basert på økonomisk rasjonalitet, men på maktbegjær, vil lykkes.

Statsbyråkratiet og dets hjelpere blant «eksperter», den gamle pressen og ledere av sosiale medier følger alle byråkratiske hint. Hvis staten – eller stats­lignende konstruksjoner som EU – bestemmer at mennesket bestemmer klimaet, blir det raskt den stats­garanterte oppfatningen, og ve den som motsetter seg narrativet.

Hvis staten bestemmer at covid ikke kan ha kommet fra et kinesisk laboratorium, og at det ikke er noe galt med de såkalte vaksinene, er det best du holder kjeft, ellers. Når staten forteller deg at jenter kan være gutter, gutter kan være jenter og menn kan få barn, er det bare de modigste som våger å protestere.

Det ultimate beviset på statens makt er at den kan få sine undersåtter til å skrive under på påstander som de vet er løgn. Makthaverne vet det, og vi vet det, men hva gjør vel dét? La dem hate oss så lenge de frykter oss, sier Mette Frederiksen.

Donald Trumps seier innvarsler et opprør mot den rådende orden. Dragen er ikke drept, men den har krøpet inn i sin hule, og derfra venter den på å komme tilbake.

Vi har kanskje fått en utsettelse før mørket faller på igjen. Og det er da noe.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.