
Elon Musk arrives on stage to speak at an indoor Presidential Inauguration parade event in Washington, Monday, Jan. 20, 2025. (AP Photo/Susan Walsh)
Statlige etater og store selskaper har forlatt X i det som er en utilslørt boikott. Men kan selskaper drive organisert boikott og favorisere konkurrenter ut fra politiske kriterier? Musks motstandere gjør det kollektivt og da får det form av en kampanje. Det er konkurransevridende og et angrep på ytringsfriheten.
De som angriper Musk for å blande seg inn, blander seg selv inn. Fordekt. Nå har Musk sett seg lei på dette og går til sak.
Musk anla sak ved en domstol i Texas sist sommer. Opprinnelig gjaldt søksmålet 18 selskaper som alle var medlemmer av Global Alliance for Responsible Media, Garm, som inngår i World Federation of Advertisers.
Annonsør-allianse stenger ned etter Musk-søksmål: – En stor seier for ytringsfriheten
Garm oppløste seg selv, men Musk opprettholder søksmålet og utvider det til å omfatte danske Lego og Nestlé, Colgate-Palmolive og Shell International.
Musk mener selskapene bruker sin økonomiske makt for politiske formål. Han tillot frie meninger på X etter at han overtok og dette provoserer de globale selskapene. De vil ha sensur og kontroll.
Derfor handler annonseboikotten om noe mye mer enn den enkeltes rett til å bestemme hvor de vil annonsere. De opptrer som kartell og kartellvirksomhet er forbudt da det forrykker fri konkurranse.
Techgigantene og globale selskap har brukt sin markedsmakt til å boikotte alternative medier. Document har levd med dette systemet i mange år. Selskaper tør ikke eller vil ikke annonsere i et medie som har myndighetenes og andre mediers mishag rettet mot seg. I neste omgang frykter de at de selv vil lide. Boikotten gjelder ikke bare annonser, men også det å si sin mening, på arbeidsplassen, i idrettslaget, skolemøter eller i mediene. Sensuren og selvsensuren ligger som en klam hånd over friheten i vestlige samfunn.
Musk har muskler til å ta opp kampen. Den ene etat og institusjon etter den andre forlater X, demonstrativt. Det er blitt en måte å flagge at man står på riktig side.
Det er essensen av woke; flokkmentalitet.
Det sier noe om politiseringen av samfunnet at etater som politiet tør å opptre med et slikt politisk fortegn. Man signaliserer som politi at man står for visse verdier, og ytringsfrihet er ikke en av dem.
Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.