Christian Skaug Når annalene over islamiseringen av Norge skal skrives, vil Alf van der Hagen få en fremtredende plass. Redaktøren av Morgenbladet legemliggjør den nedstigning til diktaturet og volden som er essensen av islamisme. Han gjør det med glede. Han springer denne fremtiden i møte, samtidig som han langer ut mot alle som står imot, enten det er et Israel eller en Jens Martin Eriksen.
Å hylle martyriet på den måten van der Hagen gjorde i en leder 4. juni krever mage. AVDH tåler det og bør huskes for det: han forlener de islamistiske martyrene med den kristne martyrglorien. En egen form for blasfemi.
Det finnes ingen lov mot denne type blasfemi. Annet enn samvittigheten.
En martyr i ordets opprinnelige betydning er ingen selvmordsbomber eller jihadist. En martyr er en fredelig person som gir sitt liv for sin religiøse tro eller for en spesiell sak. Martyrene om bord på skipet har oppnådd en ting: Ingen kan lenger lukke øynene for den umoralske blokaden rundt Gaza. Det vil bli mer handling, mindre ord. Europeiske toppolitikere kommer til å reise inn til Gaza, og ved selvsyn la seg opprøre over hvordan menneskene har det der. Hittil har bare to av EUs 27 utenriksministere satt sine ben på Gazastripen, se Eva Jolys artikkel i dagens avis. Og FN vil til slutt finne bedre kanaler for å få inn hjelp, kanskje en USA-støttet sjøkorridor fra Kypros, noe Jan Egeland har snakket om lenge. Trykket er nødt til å lette rundt Gaza, lenge før vi får se noen palestinsk stat.
Det er nettopp det som er den totalitære ideologiens kjennetegn: omvendelse til en verden snudd på hodet. AVDH går bare tilsynelatende med føttene på jorda. I virkeligheten er de oppned.
Men heller ikke dette er et presist nok bilde. Det er denne Umwertung av verdiene, det at verdiene snus på hodet, og gjøres til det motsatte, til heslige karikaturer av seg selv, som er det verste, og det er vanskelig å beskrive. Det er gleden over selvmordet. Hamas/Det muslimske brorskapet og fascismen har samme slagord: Leve Døden!
Det er et helt annet martyrium.
