Regjeringen gjør helt rett når statens pengebruk i Revidert nasjonalbudsjett strammes til. Det går bra for A/S Norge og samfunnsøkonomien trenger ikke forsterkede vekstimpulser fra et ekspansivt budsjett. Tilstrammingen burde derfor vært sterkere.

Til tross for kutt på utgiftssiden og økte inntekter, økes bruken av oljepenger med 30 milliarder kroner. Dette dekker halvparten av krisepakkene på 60 milliarder tidligere i år som følge av krigen i Ukraina. Resten dekkes inn ved utgiftskutt og økte inntekter.

Mange hadde ventet et strammere budsjett i en tid med laveste arbeidsløshet på 15 år, vekst i økonomien og sterkt inflasjons- og rentepress. Konsumprisindeksen steg med 5,4 prosent fra april i fjor til april i år. Overdrevet pengebruk i offentlig sektor bidrar til økt rente. Det er pengepolitikkens sikkerhetsventil. Det er å løfte seg selv etter håret å tro at folks levekår bedres ved større pengeflom ut av statskassen. 1 prosentpoengs økning av lånerenten gjør et boliglån på 2 millioner kroner 20 000 kroner dyrere pr. år. Det er langt mer enn hva folk flest kan vente seg i realvekst ved årets lønnsoppgjør.

Høyre og Venstre kritiserer Regjeringen for økt bruk av oljepenger. Det var nå rette ræva som feis! Solberg-regjeringen satte år etter år norgesrekord i oljepengebruk og har dermed fraskrevet seg retten til å kritisere andres overgrep mot Oljefondet. Når Erna Solberg kritiserer Regjeringen for manglende evne til å prioritere, da bør folk høre etter. Da er det nemlig en ekspert som taler. For Solberg & Co var prioritering et fremmedord.

Vi liker Regjeringens grep ved å barbere offentlige byggeprosjekter. Statsråd for høyere utdanning, Ola Borten Moe grep tidligere i vår inn i stortingsvedtatte planer for samling av all NTNU-undervisning på ett sted i Trondheim. Statsbygg har operert med en kvadratmeterpris på 100 000 kroner. Statsrådens signaler er så tydelige at det meget vel kan ende med at NTNU fortsetter med undervisning på to universitetsområder.

Oslo universitets livsvitenskapsbygg, hvor grunnarbeidene er i gang ved Ring 3, ble av Stortinget i 2018 anslått å koste 5,4 milliarder kroner. I fjor høst var anslaget 11,6 milliarder, noe som nå er steget til 12,4 milliarder. Ytterlige stigning i kalkylene vil føre til at hele bygget settes på vent.

Regjeringen tar nå grep overfor statlige virksomheter som skeier ut. Forskningsrådet har bevilget penger og gitt tilsagn ut over de midlene rådet har til rådighet. Nå er hele styret skiftet ut og vi regner med at ledelsen ellers følger etter. Erna Solberg-regjeringen lot til å lede Forskningsrådet etter løsgjengerloven. Nå er det mer ansvarsfylte tider og Regjeringen fortjener støtte i arbeidet med å rydde vekk utvekster i statsforvaltningen.

Jonas Gahr Støre leder en mindretallsregjering. Det kan derfor bli mindre kutt og flere påplussinger når Stortinget har behandlet Revidert budsjett. Innspill fra asylindustriens og godhetsnæringenes talerør på Stortinget om at Ukraina-krisepakker ikke skal dekkes delvis over bistandsbudsjettet, må bestemt avvises. Ukraina-hjelp er og blir bistand. 

Og så håper vi at moms på elbiler bare er begynnelsen på å avskaffe urimelige fordeler som bare elbileiere nyter godt av. Når Stortinget ønsker redusert biltrafikk, kan en ikke stimulere trafikk med elektrisk motor – noe som har svekket interessen i store byer for kollektivtrafikk. Alle elbilfordeler bør bort. Det vil styrke statskassen med 30 milliarder kroner årlig og svekke behovet for tilsvarende inntektsøkninger.

Det er mye i Revidert budsjett vi er skeptiske til, men retningen er riktig. Regjeringen fortjener honnør for den oppryddingen i statsfinansene som forgjengeren unnlot å ta.