Den økonomiske krisen i de palestinske områdene er velkjent. Ansatte i selvstyreadministrasjonen får ikke utbetalt lønn, og vanlige mennesker har såvidt penger til det aller nødvendigste. Helsesektoren er også rammet, det rapporteres om alvorlig mangel på medisiner og nødvendig teknisk utstyr.

Den israelske regjeringens holdning er at ingen økonomiske midler fra toll og avgifter overføres til palestinerne så lenge Hamas ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere og bruker penger til å kjøpe ulovlige våpen. Men en humanitær krise bør avverges, både av menneskelige som av sikkerhetspolitiske hensyn, og regjeringen Olmert har godkjent overføring av noe av de utestående beløpene i form av mat og medisiner.

Hvis Hamas har palestinernes beste i tankene, er det underlig at dette tilbudet blankt avvises:

Several weeks ago, Israel turned to the Palestinians through the WHO in a bid to clarify which hospitals were in need of medical equipment and medications in order to purchase them with the money in its possession.

The decision to purchase the medications and not give the Palestinians money was made by Prime Minister Ehud Olmert, who sought to address the PA’s humanitarian problems, but to prevent the transfer of funds to the Hamas-led government which will use them as it pleases.

Norske medier vektlegger Hamas’ sosiale profil og understreker hvordan fattige palestinere ikke kunne ha klart seg gjennom alle årene med Arafats korrupte styre (rettere sagt, de få norske journalister som vedgår at Arafat var korrupt gjør dette) uten matdistribusjon, barnehager og skoler i Hamas-regi. Tydeligere tegn på Hamas’ virkelige hensikter enn denne saken bør en vel lete lenge etter.