Svenske handel omtales ofte som harry-handel, og det skal visstnok være Fremskrittpartivelgere som står for mesteparten av denne form for handel. Vi blir også belært at maten i Norge er ikke så dyr i forhold til inntekten vår.

I år var jeg på tur gjennom Tyskland, et land som nok er enda billigere enn Sverige, og i en liten landsby kjøpte jeg en bærepose med varer. Prisen vi betalte for varene gjør at man uten videre kan konkludere med at prisene på mat og drikke er særdeles høy i Norge.

I bæreposen puttet jeg følgende varer:

 1 kg bananer.

3 liter Greolsteiner (vann)

3 liter Vitalit (vann)

1 liter Krumbacher pils (Alkoholprosent som tilsvarer Vinmonopolutslag.)

2 liter Paulaner weissbier (Alkoholprosent som tilsvarer Vinmonopolutsalg.)

1 liter Erdinger weissbier (Alkoholprosent som tilsvarer Vinmonopolutsalg.)

Den totale kjøpesummen var 7.56 euro.

Vi regnet enkelt og greit med å gange kjøpesummen med 8, så bæreposen kom på den nette sum av ca  60 norske kroner.

Vel hjemme i gamlelandet tok jeg en tur på Vinmonopolet og kjøpte tyske wieissbier. Prisen på en 0,5 liter Paulaner weissbier i Norge er den nette sum av 39,40 kroner. Det vil si at to halvlitere Paulaner i Norge koster 20 kroner mer enn bæreposen som er beskrevet over. Har nordmenn virkelig så god råd?

Konklusjonen er enkel og grei: Handel i utlandet handler ikke om Femskrittspartiet eller harry-faktor. Det handler om økonomi. Det er så absolutt betydelige beløp å spare på å handle utenfor Norges grenser for den som har muligheten.