Foto: Lise Åserud / NTB
Fra i dag koster plastbæreposer i butikkene kr 4,25, tidligere pris var kr 3. Det forklares med at man har økt betalingen til noe som kalles Handelens Miljøfond.
Prisen butikkundene må betale for plastbæreposer går kraftig opp fra i dag. Denne prisen har økt nokså stegvis og nokså markant de senere år.
Fra mars 2019 og ut februar 2020 var eksempelvis prisen på handleposene hos Rema kr 1,60. Deretter økte prisen til to kroner og 1. januar 2022 til tre kroner.
Nå kommer altså et nytt prishopp, og ordet «miljø» brukes for å forklare økningen overfor norske forbrukere. Da venter man at all kritikk forstummer.
NTB melder om saken.
På forhånd holdt de store dagligvarekjedene den nye prisen på plast bæreposer hemmelig, men tirsdag ble det klart at alle la seg på samme pris.
4 kroner og 25 øre er den nye prisen for plastposene i alle de store kjedene. Det viser en ringerunde som NTB har tatt.
Disse posene er er ikke bare et hjelpemiddel for bæring av varer, de er også mobile reklameplakater for Kiwi, Meny, Rema 1000 og Coop.
Nå må altså kundene betale over 25 prosent mer for å gå rundt med denne reklamen.
Prisen økte tirsdag 1. august fordi kontingenten som forretningene må betale per pose til noe som kalles Handelens Miljøfond dobles, fra en til to kroner.
– Prisen på plastpose hos oss er nå på kr 4,25. Det tilsvarer kontingenten og momsen. Dette er et grep for å redusere plastforbruket, sier Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000.
I 2022 brukte nordmenn 722 millioner plastposer, ifølge miljøfondet. Dette er en nedgang på 100 millioner poser fra 2021 til 2022. Det vil si at hver person bruker 132 plastposer hvert år.
Det genereres altså inntekter på godt over 2 milliarder kroner i plastposesalg i handelen.
Men fra handelen hevdes det altså at man ønsker å redusere dette forbruket ytterligere, og derfor finner det nødvendig å øke avgiften.
«Selv om utviklingen går i riktig retning, har vi fortsatt en stor jobb foran oss for å nå Norges plastposemål», skriver Handelens Miljøfond.
– Målet fra både EU og norske myndigheter er at forbruket skal ned på 40 poser per person per år, sier kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne i Meny til NTB.
De fleste vil være enige at det er bra for naturen med færre plastposer som kan slenges rundt omkring og bidra til forsøpling.
Men en del vil mene at miljøargumentet her i stor grad brukes for å ivareta den betydelige inntjeningen man har fra salg av slike plastbæreposer.
Mekanikken synes enkel: Går salget av poser noe ned som følge av økte priser, øker man bare enhetsprisen for å opprettholde den samlede inntekten. Også slikt finnes det trolig budsjetter for.
Prisøkningen forklares så med at «miljøhensyn» krever at det selges enda færre slike poser, en forklaring politikere og store medier nikker anerkjennende til.
Slik kan man holde det gående med å sikre god lønnsomhet i plastposesalget, samtidig som man ivaretar en såkalt miljøprofil.
Men mange kunder tenker utvilsomt sitt når de nå må betale kr 4,25 til de søkkrike matvarekjedene for hver bærepose med store reklamelogoer på.
Dette er for øvrig ikke noe godt bidrag til myndighetenes forsøk på dempe den generelle inflasjonen i samfunnet.
Er strømmen også dyr? Ler mer om hva det skyldes. Bestill fra Document:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Støtt Document ved å kjøpe bøker fra Document Forlag!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
