Pakistan er truet av ekstremister langs grensen og i Swat-dalen. Likevel velger president Asif Ali Zardari å gå til angrep på den demokratiske opposisjonen. Det er destruktivt. Først ble politiet sendt mot advokatene som ikke har gitt opp å få gjeninnsatt fire avsatte høyesterettsdommere. Det fikk Nawaz Sharif på banen. Han ble idømt husarrest sist måned. Hans tilhengere ville marsjere mot Islamabad, men fikk ikke en gang forlate Lahore. Dermed ble protesten forvandlet til en anti-regjeringsmarsj med støtte fra Jamaat e-Islami, og flere lokale ledere støttet marsjen. Informasjonsministeren gikk av fordi TVs dekning av marsjen ble sensurert. Zardari er i ferd med å sveise motstanderne sammen til en allianse som truer hans makt.
Still, the profound turnaround, from government crackdown to a huge anti-government show, was greeted with amazement by analysts and lawyers in Pakistan. During the eight year military rule of President Pervez Musharraf from 1999 to early last year, there were no similar efforts to crackdown on demonstrators in such a way, they said. For example, the lawyers movement organized large convoys through the countryside in 2007 in protest against the dismissal of chief justice Iftikhar Chaudhry.
Hillary Clinton ringte Zardari lørdag, og deretter kom presidenten med to utspill som skulle blidgjøre opposisjonen, bl.a. skulle høyesterett se på utestengningen av Nawaz Sharif fra det politiske liv. Men er det nok?
Politiet brukte brutale metoder for å stanse demonstrasjonen i Lahore, men de møtte massiv motstand og demonstrantene fikk hjelp av lokale administratorer. Dermed ble politiet trukket tilbake.
«This is the first time in the history of Pakistan that the police and civil administration have defied orders by the government to control public demonstrations,» said Ashtar Ali, a corporate lawyer who supports the Pakistan Muslim League-N. «The writ of the government has failed.»