Christian Skaug Justisminister Anders Anundsen svarer i Bergens Tidende på kritikken han er blitt gjenstand for den siste tiden fra opposisjonen og – de i andre sammenhenger benevnte – «tullepartiene» i asylpolitikken.
Selve den saklige gjendrivelsen ser i grunnen vederheftig ut, men det virker som om statsråden er litt for ryddig av seg for en så skitten bransje som den han er i.
Anklagene har vært mange, også fordi jeg ikke har vært så synlig i saken som mediene ønsker. Årsaken er at jeg må gi min forklaring til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité før jeg gir den til journalistene. Fredag fikk jeg redegjort for fakta i saken.
En Ap-statsråd kunne i Anundsens sted ha lekket tilsvarene til personer i embedsverket, journalister, kommentatorer, synsere og i det hele tatt alle betrodde personer som kunne tenkes å fremstille saken på en fordelaktig måte for regjeringen, for i det minste å delta via stedfortredere i et bikkjeslagsmål i mediene, snarere enn passivt å la seg spise opp av blodhunder.
Avrundingen av kronikken er nesten litt søt:
Nå håper jeg vi kan fortsette debatten – basert på fakta og sannhet.
Politikken dreier seg ikke om sannhet. Metodene er blitt mer raffinerte siden den romerske republikken, men Frp-folk kan uansett med fordel lese historien om igjen – begynn f.eks. med brødrene Gracchus.