Det var altså den vinteren man måtte måke. Ikke bare en gang iblant, men hele tiden. Det føltes i hvert fall sånn. Ouverturen var oktoberdager som målte -20. Jeg bor i et trehus fra 1950 med tidsriktig (anno 1950) isolering og tolagsvinduer med tilløp til indre dugging og en verandaskyvedør som sørger for at det alltid er februar i stuen. Og nåde meg hvis jeg er så lettsindig å åpne den etter tungt snefall. Da velter nysneen inn over skyvedørsporet og blir til diamanthard isgrus som klamrer seg til metallet som sinte knorter, slik at døren ikke lenger kan skyves helt igjen.