Dag 3: Lviv -> Kyiv

2. august. Behagelige toner fra et piano fyller den store ventehallen på togstasjonen. En flokk jentespeidere, 14-åringer som har vært på leir i skogene rundt Lviv, vender nå hjem til Kharkiv, en by under daglig beskytelse. De ler ubekymret til hverandre mens de bruker en teknikk for å få på seg ryggsekker som ser ut til å veie kroppsvekten deres, ved å ta den på seg sittende på gulvet, lene seg fremover via knestående, og med et kraftig knebøy opp i stående. Et styrkeløft som virket umulig, har også ukrainere fått til, etter invasjonen fra den store naboen.

De siste dagene har ikke bare Lviv fått føle cruise-missiler. Også Kyiv utsettes for uvanlig kraftige angrep, der en amerikansk-eid anti-drone-bedrift, Terminal Autonomy, blir utslettet, men uten menneskelige tap. Samme natt skyter Russland for første gang siden ifjor sommer med nord-koreanske missiler, såkalte KN23, deriblant mot Krivy Rih, Zelenskys hjemby, der en familie på seks blir drept.

Neste stopp Zaporizjzja! Lvivs avgangstavle viser tog til frontbyen Zaporizjzja, til tross for den konstante trusselen fra russiske missil- og droneangrep. Foto: CB.

De mange luftangrepene mot Ukraina denne kvelden gjør at toget er mange timer forsinket. Vi ankommer Kyiv etter midnatt, når portforbudet allerede har inntrådt. Nå skal det bli vanskelig å finne drosjetransport til hotellet. Det går et nervøst kvarter i nattemørket, kun opplyst av appene til Uber og Bolt, før «Rashid» uventet tar imot turen. Han er syrer, og ser ikke ut til å ense antiluft-skytset som spiller opp idet vi nærmer oss hotellet. Selv om den korrekte reiseruten lyser tydelig opp på mobilen hans, vil han stoppe opp flere ganger for å dobbeltsjekke, bare minutter fra bestemmelsesstedet.

Idet vi er fremme, og går ut av bilen, flerrer antiluftskytset opp igjen, som på film. Hotellet er rask med å låse opp dørene, og resepsjonisten svarer bare at det er for farlig å sjekke inn nå, så han vil vise vei direkte til bomberommet. Vi går ned i kjelleren som er innredet med oppredde senger, og med bord, stoler og sakko-sekker for langvarige opphold. Litt som en sovesal på en leirskole.

Bomberom i Kyiv. Foto: CB

Neste morgen er strålende sol, 35 grader, og krig føles plutselig langt borte. Spaserturen fra hotellet går gjennom diplomatstrøk, forbi både den norske og den svenske ambassaden. I dette området bor mange amerikanere, og flere av Kyivs rikeste. En ukrainsk-amerikaner i lobbyen forklarte at han og hans ukrainske kone aldri går i hotellets bomberom, fordi «det bor for mange amerikanere i dette området – Putin vil ikke risikere å treffe dem. På samme måte rammes heller ikke de mest velstående områdene av Moskva – det er ikke bare Trump som vet å gjøre en «deal».

Først går turen til den praktfulle St. Mikhael-katedralen, som også har blitt et minnested for Ukrainas falne. Langs de hvitkalkede murene henger fotoene av falne soldater i sørgelig lange rekker. Noen steder har pårørende samlet seg med blomster, og iført hvite, ukrainsk-broderte bluser og skjorter.

Minnevegg for de falne i Ukraina utenfor St. Mikhael-klosteret. Foto: CB

På plassen utenfor katedralen, der flere regjeringskontorer ligger, står oppstilt en rekke vrak fra den tidlige krigsfasen: Utbrente stridsvogner, gjennomhullete ambulanser og personbiler. Iblant dem er det plassert store smijernsbokstaver som danner ordet «Frihet». Ukrainere minnes daglig hva den koster.

Ja, ukrainere vet at heller ikke deres land er perfekt, langt ifra. Men her har de lov til å protestere. Aktivister som vil ha eks-forsvarsminister Fedorov tilbake får stå i fred med sine plakater. I Moskva ble demonstranter som holdt opp blanke ark arrestert.

Ukrainere har også noe annet, et land som er gjenkjennelig deres. Dette er skandinaver i ferd med å miste, for hvor er det Oslo bestemor ville gjenkjent, om hun vendte tilbake til jorden? Det Skandinavia broderfolkene kjente og elsket, deres identitet for bare noen tiår siden, finnes ikke noe sted i verden, og det tapet er det ikke engang lov å ytre.

Ukrainerne vet hva de har, og kjemper for det.

 


Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Den usynlige energikrigen av Alf R. Jacobsen


Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.