Eirik Værnes 
Mange fedre ser ikke sine egne barn, og systemet som skal legge til rette for likestilling mellom kjønnene, favoriserer moren. MannsForum jobber for en reell likestilling mellom kjønnene. Forskning viser at fedre betyr mye for barns utvikling, og deres psykiske helse.
Mellom 12 og 17 prosent av fedre ser nesten ikke barna sine, når de ikke bor sammen med dem. Det er 50 000 menn, og enda flere barn, ifølge Øivind Østberg. Han er advokat og leder for MannsForum.
Øyvind Østberg. (Foto: Privat)
– Tallene har vært stabile opp gjennom årene, sier han.
Ifølge Østberg er andelen menn som blir marginalisert ganske konstant. Noe som tyder på at systemet hverken setter grenser, eller aktivt jobber for å senke tallet på fedre som ikke får se barna sine.
Tvert imot legger myndighetene til rette for at mor er den primære forelderen, mens fedre må kjempe for å få samværstid.
21. mars i år ble Østberg leder for MannsForum, en organisasjon som jobber for likestilling og likeverd mellom kjønnene. De ser særlig på det som sin oppgave å kjempe for gutter og menns rettigheter.
Da barneloven ble endret
Barneloven ble endret i januar 2020. Fedres rettigheter skulle styrkes, ved at også de fikk del i foreldreansvaret om de ikke bodde sammen med moren på fødselstidspunktet.
Som barne- og likestillingsminister i Solbergregjeringen fikk Solveig Horne gjennom flere endringer som skulle sørge for likestilling mellom kjønnene.
Men det skulle ikke mer til enn en søknad til Skattetaten fra mors side for at hun skulle få foreldreansvaret alene. Ingen undersøkelse av fars egnethet, kun en søknad innen barnet var fylt ett år.
Begrenset forbedring
– Endringene i barneloven var en veldig begrenset forbedring, sier Øivind Østberg. -For kravet var at felles foreldreansvar skulle gjelde ubetinget som utgangspunkt. Det ble utvannet, redusert gjennom den byråkratiske prosessen.
Et resultat av påvirkning fra sterke kvinneorganisasjoner, mener han.
– Så fikk man utfallet hvor det i realiteten er fritt frem for mor å velge om hun skal ha foreldreansvaret alene. Bare man overholder fristen på ett år.
Men dette er kun én av måtene kvinner kan ta fra mennene tid med, og ansvar for, egne barn.
Far kan «skvises ut»
– Den verste er måten fedre rammes ved samlivsbrudd, fedre som faktisk har levd sammen med mor og barn. Veldig ofte tar mor initiativ til samlivsbrudd, og far kan bli sittende igjen uten daglig omsorg med barnet.
– I beste fall kan det bli delt omsorg, noe som er bra. Men hvis det blir tvist, og mor ikke vil gå med på det, har far veldig små sjanser til å få noe annet enn «samværsstatus».
– Selv dét kan jo være til å leve med, hvis det fungerer bra. Men i mange situasjoner blir det undergravd og far kommer ikke i posisjon til å ha samvær. Han blir marginalisert, skviset ut.
– Da kan man beholde foreldreansvaret, men det har jo ikke så mye å si hvis man ikke ser barnet, sier Østberg.
Ufine metoder
Østberg kommer med eksempler på flere metoder som kan tas i bruk for å forsøke å fjerne den andre forelderen.
Far risikerer å skvises ut fra barnets liv. Selv om han har rett til samvær kan dette saboteres. Barnet kan brukes som et våpen for at kvinnen får sin vilje i forholdet. Den som ikke har foreldreansvar har heller ingen rett til å motsette seg flytting til andre deler av landet.
Det kan være falske anklager, foreldrefremmedgjøring eller ren samværssabotasje, som er en motarbeidelse av fars mulighet til å ha samvær. Man kan påvirke barnet, eller skape vanskeligheter, Hvis dette varer over tid og har et omfattende omfang, så mister man etterhvert kontakt med barna og blir demoralisert.
En annen metode er å flytte langt bort med barna, enten innenlands eller utenlands. I praksis er det fritt frem for den forelderen som har foreldreansvar, å flytte hvor de vil. Varsler om mekling kan ignoreres, så det har ingenting å si for mor.
Ifølge Østberg er de mest alvorlige tilfellene de som handler om at relasjonen mellom barn og forelder blir brutt, uten at det er en reell grunn til det. Når en far er uegnet, kanskje er rusmisbruker, psykisk syk eller alkoholmisbruker, eller mishandler barnet, kan det være saklige grunner til at relasjoner blir brutt. Men det skjer i mye, mye større grad.
Viktigheten av å ha en far i livet
At fedre forsvinner ut av barns liv, ved at for eksempel samværet saboteres, er ikke bare trist for fedrene som ønsker å være der for barna sine. Det kan også ha store, negative konsekvenser for barn.
Psykolog Katrine Relander har pekt på viktigheten for barn av å ha en far tilstede i livet. Forskning viser at det styrker utviklingen på mange måter, både for jenter og gutter.
– Jo mer fedre engasjerer seg, jo bedre går det med barna, sier Relander. Hun viser til en rekke studier som viser hvor viktig fedre er for barn og deres utvikling. Engasjerte fedre assosieres blant annet med bedre psykisk helse, karakterer i skolen, bedre sosiale og verbale ferdigheter hos barna.
(Harris, K. M., Furstenberg, F. F. & Marmer, J. K. Paternal Involvement with Adolescents in Intact Families: The Influence of Fathers over the Life Course. Demography. Juni 1998.)
At fedre er tilstede i barnas liv er også forbundet med mindre adferdsvansker. En effekt som vedvarer gjennom livet.
(Cobb-Clark, D. A. & Tekin, E. Fathers and Youth’s Delinquent Behavior, Review of Economics of the Household, Juni 2014.)
3-åringer som har involverte, støttende fedre presterer bedre på kognitive tester.
(Ryan, R. M., Martin, A. & Brooks-Grunn, J. Is One Good Parent Good Enough? Patterns of Mother and Father Parenting and Child Cognitive Outcomes at 24 and 36 Months. Parenting: Science and Practice.Mai 2006.)
– Allikevel blir mor sett på som den primære forelderen. Far kommer i andre rekke, sier Relander.
Les mer:
Psykolog Relander: Fedre uunnværlige for barns utvikling; manglende kontakt gir flere selvmord
Fedre undertrykkes juridisk
Når Relander får vite at mor bare kan sende inn en søknad til Skattetaten for å få foreldreansvaret alene innen det har gått ett år etter fødselen, har hun dette å si:
– Da har man ingen rettigheter. Det er bisart å behandle mor som den eneste viktige og rettmessige forelder. Da har man absolutt ingen forståelse av betydningen av far.
– Hvis man lager et slikt smutthull for regelen, så er den ikke reell. Det er veldig hyklersk, og sier noe om at man ikke mener å sikre fars foreldrerettigheter helt. Da undertrykker man jo fedre juridisk.
Og forskningen Relander trekker frem viser at undertrykkingen ikke er uten konsekvenser.
Det er ikke bare faren som lider under en slik politikk. Barna risikerer også å miste en viktig rollemodell.
Statistikk
Mellom 12 og 17 prosent av alle fedre med barn under 18 år møter dem sjeldent. I løpet av én måned så har de nesten ikke sett barnet.
Ifølge tall fra SSB har 12 prosent av samværsfedre har oppgitt at de ikke har hatt samvær med barna sine i løpet av en vanlig måned. 17 prosent oppga i en av de mest omfattende undersøkelsene til at de ikke hadde sett barnet i løpet av den siste måneden.
– Det vil si 50 000 fedre, og enda flere barn, sier Østberg.
– De mest alvorlige tilfellene står systemet helt maktesløse overfor. Man skulle tro, etter mange år med likestillingskamp, at man hadde et apparat som var oppmerksom på dette og grep inn mot det. Men det er ikke tilfelle.
Feministisk dypstat
Grunnen er den feministiske dypstaten, mener Østberg. — De vil ikke sette inn virkemidlene, for da må man trå mye hardere inn mot mødrene som gjør dette her, og det kvier man seg for.
Som eksempel trekker Østberg frem en sak hvor han selv representerte en far i Høyesterett.
— Illustrerende er en høyesterettsdom fra september 2024. En mor som var fradømt både foreldreansvar og daglig omsorg i lagmannsretten, klarte å fortsette å manipulere barnet til ikke å komme til faren. Hun krevde så at NAV fastsatte barnebidrag fra far, og lovligheten av dette vedtaket var temaet i saken for Høyesterett.
— Resultatet ble at NAVs vedtak ble godkjent av Høyesterett som forenlig med barnelovens regler om bidrag og forsørgelse, til tross for at det ikke kan kalles annet enn belønning for å sabotere rettsavgjørelse. Det hører med til historien at det heller ikke ble iverksatt noen andre tiltak fra det offentlige mot denne åpenlyst urettmessige tilegnelse av omsorgen fra mors side. I den nye barneloven som ble vedtatt i 2025, men som ikke er satt i kraft, ble det ikke gjort noen endringer i den rettstilstanden som Høyesterett knesatte i denne dommen.
— Det er utrolig at ikke flere politikere har reagert på en slik rettstilstand, sier Østberg.
Flertall for delt bosted
Politisk har det vært et stort flertall for delt bosted som hovedregel, og Stortinget har flere ganger bedt om sterkere reaksjoner mot samværssabotasje.
Østberg trekker frem Solbergregjeringens politiske plattform, Granavolden-erklæringen. De instruerte barnelovutvalget om å vurdere fast bosted som utgangspunkt, også som et middel mot samværssabotasje.
Personlighetsforstyrrelser
Man kan jo tenke seg hva slags foreldre som driver med fremmedgjøring og sabotasje.
– Det er mye personlighetsforstyrrelser knyttet til det der, og det er spesielt lite heldig at barnet blir alene med en uegnet omsorgsperson, sier Østberg.
– Myndighetene har forpliktelser. Her kommer EMK artikkel 8 inn i forhold til barnefordeling. Norge er dømt flere ganger i barnevernsaker. Men det er mye mindre praksis mot Norge i saker som gjelder foreldre og barn.
– Der er det også staten som bidrar gjennom domstolene til å godkjenne en fullstendig marginalisering av far. Av helt håpløse grunner. For eksempel kan man si at «barnet vil ikke». Barnet påføres en enorm lojalitetsbyrde fra den saboterende forelder. Når det er fastsatt samvær, så blir det ikke fulgt opp. Norge har ikke apparat til det, og samværsmulkt er et dårlig virkemiddel.
– Samværssabotasje er ikke straffbart. Det burde det være, sier han. Mannsforum jobber for å motvirke samværssabotasje.
Debatten om foreldrefremmedgjøring
De siste månedene har debatten rundt foreldrefremmedgjøring rast i Aftenposten.
– Typisk utøves det i kontekst av barnefordelingstvister. Det er ganske utbredt, mener Østberg. Og det norske fagmiljøet anerkjenner ikke at det eksisterer.
Psykolog Frode Thuen hevdet at familievernkontorene var lite bevisst på manipuleringen av barn for å få dem til å velge side i konflikten. Da fikk han motbør fra familievernkontorene.
– Thuen hevdet at foreldrefremmedgjøring foregår. Terapeuter fra diverse familievernkontorer, og en avdelingsleder i Bufetat gikk til angrep på Thuen. Dette var feil, sier Østberg.
– Foreldrefremmedgjøring, psykisk påvirkning av barnet til å ta avstand fra den ene forelderen. Kan være virkelig alvorlig, en form for psykisk vold, hjernevaksing av barnet, innpoding av negative holdninger og ideer, gjerne tegner et monsterbilde av den andre forelderen. Det er helt klart en spesiell form for psykisk vold. Forsåvidt også mot den forelder som blir demonisert.
MannsForum har, sammen med andre foreninger, engasjert seg i debatten. I et innlegg i Aftenposten skriver de at:
Når et barn opplever at tryggheten hos én forelder avhenger av å ta avstand fra den andre, kan barnet miste kontakten med både egne minner og deler av sin identitet. Vi vet samtidig for lite om omfanget. Statistikken skiller ikke godt nok mellom kontaktbrudd som skyldes vold, fastlåst konflikt eller påvirkning.
De inviterer til åpen dialog mellom Frode Thuen og familievernlederne.
– Familievernkontorene ser ikke at manipulasjonen foregår. De anerkjenner ikke at den eksisterer. Altså kan mødre i mange tilfeller slippe unna med å manipulere barna.
