Familiefaren Stig Gjerstad ble drept av en full litauer som kom kjørende i 102 km/t, kun timer etter at litauerens førerkort hadde blitt beslaglagt av politiet. Samme dag som Gjerstad ble gravlagt, kom hans første barnebarn til verden.

Klokken var 06.42. Det var mørkt, vått og tåkete. Stig Gjerstad syklet nordover i Bleivassvegen i Øygarden, edru, med lys foran og bak, på vei til jobb på CCB-basen. Han hadde syklet den veien mange ganger.

I motsatt retning kom en Volkswagen Passat i minst 102 km/t. Fartsgrensen på stedet er 50 km/t. Bilen lå delvis over i Gjerstads kjørefelt. Sammenstøtet er fanget på overvåkingsvideo fra to ulike kameraer. Videoen viser at syklisten ble slynget opp i luften, og at bilen først deretter bremset.

Føreren skjønte ikke med en gang hva som hadde skjedd. Først da han og passasjeren børstet glasskår av ham og så på skadene på bilen, oppdaget de en sko som satt fast i fronten. Da forsto de det.

Gjerstads venstre fot var revet av. Nesten hele venstre lår var slitt løs. Han blødde kraftig. En forbipasserende hjalp til med å feste et tau som turniké rundt låret. Deretter tok det ifølge en kollega av Gerstad «ei evigheit» før hjelpen kom. Klokken 07.09 hadde han verken puls eller pust. Hjerte- og lungeredning ble avsluttet etter 26 minutter. Han ble erklært død klokken 07.37.

Mistet lappen – bestemte seg for å drikke

Opptakten begynte kvelden før. Lørdag 27. september ble litaueren stoppet av politiet klokken 23.14. Han kjørte BMW-en sin i 91 km/t i en 60-sone ved Lagunen. Politiet beslagla førerkortet i tre måneder.

Det tålte han dårlig. I dommen står det rett ut hva han tenkte da:

– Der og då tenkte han at den einaste utvegen var å drikka alkohol.

Sammen med en kamerat drakk han en halv liter 40-prosent vodka på deling. En venninne kjørte ham rundt natten igjennom. De satt og drakk te til rundt klokken seks om morgenen. Så kjørte hun ham hjem.

Der kunne det stoppet. I stedet gikk mannen inn, hentet nøklene til Passaten som sto parkert, og kjørte ut igjen. Hvorfor han gkorde det, har han ikke noe svar på.

– Han har ikkje noko svar på kvifor han bestemte seg for å køyra, eller kvifor han ikkje gjekk og la seg, skriver retten. Antakelig ville han være lenger sammen med venninnen.

Retten oppsummerer kjøreturen i én setning:

– Køyringa var utan mål og meining.

Det han gjorde

Tallene taler for seg selv. Han hadde minst 1,13 i promille, nær 1,2, da sammenstøtet skjedde. Han hadde ikke gyldig førerkort. Han kjørte i over det dobbelte av fartsgrensen. Han lå delvis i motgående kjørefelt. Han hadde ikke sovet siden en middagshvil dagen før. Like før kollisjonen passerte han et fotgjengerfelt i full fart.

Hver av disse omstendighetene er i seg selv et brudd på det retten kaller forsvarlig atferd i trafikken. Til sammen ble de dødelige.

Rettens dom over kjøringen er hard. Han «burde forstått at køyringa hans kunne leia til dødsfall», skriver retten, og kaller framferden «sterkt klanderverdig».

Det ble grovt uaktsomt bildrap.

Sannsynligvis bare syv måneders fengsel

Straffen ble satt til to års fengsel. Med 263 dager allerede sonet i varetekt, gjenstår rundt 467 dager ved full soning. Men norske innsatte løslates som hovedregel på prøve etter to tredjedeler av straffen. Det betyr at mannen i praksis kan ha om lag 224 dager igjen bak murene – litt over sju måneder – før han kan være ute igjen.

Dommen er ikke noe særtilfelle. Den representerer normalen. Retten går nøye igjennom rettspraksis, og Norge ligger lavt med hensyn til straffereaksjon. I en høyesterettsdom fra 2024 kjørte en mann i minst 220 km/t i en 90-sone og lammet et menneske fra brystet og ned. Straffen ble ett år og åtte måneder. Høyesterett slo fast at det er «stor forskjell på uoppmerksomhet i trafikken og det å kjøre hensynsløst i voldsom fart over lengre tid» – men nivået forble lavt.

Det er denne rettspraksisen saken føyer seg inn i. Han fikk to år. Et dødsfall mer enn i høyesterettssaken — og likevel lød dommen på under to og et halvt år.

Enken og datteren får 210.000 kr hver

Stig Gjerstad etterlot seg kone, datter og stesønn. Han ble gravlagt samme dag som datteren fødte hans første barnebarn.

Enken og datteren ble tilkjent oppreisningserstatning på 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp – 210.000 kroner hver. Retten beskriver «store psykiske vanskar» for begge, og at enken hadde en sårbarhet ved seg som har gjort følgene ekstra alvorlige.

Beløpet er normert. Det skal mye til for å fravike det, og retten fant ingen grunn til å gjøre det her.

Stesønnen får ingenting

Mest oppsiktsvekkende er det som skjer med stesønnen. Han fremmet også krav om oppreisning, men fikk avslag på alt.

Begrunnelsen er teknisk: Loven gir ektefelle, samboer, barn eller foreldre rett til oppreisning. Stebarn står ikke på listen, og Høyesterett har slått fast at ordlyden «barn» ikke kan tøyes til å omfatte dem. Det hjelper ikke at retten selv erkjenner hvor nær han sto Gjerstad. Stesønnen «hadde eit like nært forhold» til Stig Gjerstad og var «blitt ramma like hardt av dødsfallet som si mor og søster», skriver retten.

Retten skriver svart på hvitt at resultatet «kan verka urimeleg», men at den ikke har hjemmel til å gjøre noe annet. En sønn i alt annet enn juridisk forstand sto igjen uten en krone.

Mister lappen for alltid

Litaueren kom til Norge for å jobbe rundt ni måneder før ulykken. Han var tidligere ustraffet, både her og i hjemlandet.

Han fradømmes førerretten for alltid og må ta full ny førerprøve dersom han noen gang skal kjøre igjen. Kjøretøyet hans inndras og selges, og pengene går til de etterlatte. Bilen har lav verdi.

Dommen er enstemmig. Den kan ankes innen to uker, og er foreløpig ikke rettskraftig.

Stig Gjerstad rakk å bli bestefar. Men han fikk aldri se barnebarnet. Mannen bak rattet kan være ute av fengsel lenge før barnet fyller to år.

Kjøp boken på Document Forla