Stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam (Ap) og Laial Janet Ayoub fra Antirasistisk Senter er blant de som har iført seg vår vikingarv virtuelt de siste dagene. Selv er de henholdsvis tamil fra Sri Lanka, og araber fra Libanon. For noen år siden fikk folk sjokk fordi daværende Frp-leder Siv Jensen kledde seg ut som indianer på en kostymefest. Debatten raste, men det gjør den kanskje ikke når norsk kultur tas i bruk av folk uten norske røtter?

Tamil og araber med vikingskip

Det er nok de nye VM-draktene til det norske landslaget som har inspirert til å omskape seg til vikingehelter, slik Gunaratnam og Ayoub har gjort, ved å bruke kunstig intelligens i bildefremstillingen. Bildene har med de klassiske symbolene, som vikingeskip, vikingeornamentikk og klesdrakt i pels. Pluss noen forfinede eksemplarer av et selvportrett midt i.

«Dette er ment som heiarop på herrelandslaget og litt moro. Så bare ha det gøy», skriver Kamzy Gunaratnam, og tar med kongenes motto: Alt for Norge.

Mens Laial Janet Ayoub skriver til sitt eget vikingbilde:

«Da kaster jeg meg på trenden. Heia Norge og Nusa», skriver Ayoub, og nevner spesielt det mest «fargerike» innslaget i landslaget, Antonio Eromonsele Nordby Nusa, som har far fra Nigeria.

Kulturelt tyveri?

Men er det kulturelt tyveri, eller tyvlån, når folkeslag fra en plass på kloden ifører seg kulturen til andre folkeslag? Det vil si kulturell appropriering eller appropriasjon, som ifølge Store norske leksikon går ut på følgende:

«Kulturell appropriering er at medlemmer av én folkegruppe tar over den kulturelle produksjonen til en annen folkegruppe, for eksempel symboler, klesdrakt, musikk eller ritualer.»

De to har uansett neppe så mye «vikingblod», ettersom de er født i henholdsvis Sri Lanka og Libanon, men de kan kanskje ha spesiell interesse for norsk historie og kulturelle arv? Hvorav vikingtiden er den mest kjente internasjonalt. Ikke fordi den varte lenge, bare 200-250 år, men fordi vikinger fra Norge, Sverige og Danmark satte voldsomme spor etter seg. Dels som handelsfolk, dels som brutale erobrere.

Rabalder med Siv i indianerkostyme

I 2017 ble det i hvert fall voldsomt oppstyr da daværende Frp-leder iførte seg et indianerkostyme da hun skulle på fest i Finansdepartementet.

Ulrikke Falch, kjent som Vilde fra ungdomsserien «Skam», var blant flere som har kritisert kostymet til finansministeren. Hun skrev på sin egen Instagram-konto at «menneskers kultur er ikke et kostyme», ifølge NRK. De hadde også funnet frem til Kenzie Allen i sakens anledning. Hun var av oneida-avstamning, altså amerikansk urbefolkning, eller indianer, som vi sa inntil nylig. Allen, som har tilknytning til Norge, men var doktorgradsstudent ved Universitet i Wisconsin-Milwaukee og assistent ved fakultetet for amerikanske urfolkstudier, var meget oppgitt over kostymebruken til Jensen.

– Jeg ble sjokkert, sa samiske Christina Henriksen til NRK den gang. Henriksen uttalte seg som medlem av Samerådet og tidligere sametingsrepresentant.

Kiwis same-tabbe

For det å kle seg ut som same, er heller ikke OK. Det vet Kiwi-kjeden alt om, etter at de i 2010 sjokkerte mange under sin årsfest i Tromsø. 650 ansatte fra hele landet, kledde seg opp i spesialsydde kiwi-grønne kopier av Kautokeino-kofta. Kofta skulle attpåtil ha vært sydd i Kina. De neongrønne koftene ble heftig debattert, både i sosiale medier, og gjennom leserinnlegg til iTromsø og Nordlys. Og daværende sametingspresident reagerte meget sterkt.

Ifølge innleggene i debatten var de som betegner seg selv som samer, delt i synet på Kiwi-stuntet. Mens enkelte bruker ord som hån, og rasisme, og oppfordrer til total boikott av Kiwi-kjeden, syntes andre at dette var morsomt, skrev NRK.

Vi kunne tatt med Joika-boksen også på noe som enkelte mente var såpass til kulturelt tyveri, at nå har den opphørt å eksistere. Men det sies at pappesken Vilti skal ligne.

Kamzy jobbet for en tamilsk stat

Kamzy har vært med i Tamil Youth Organization, en organisasjon som kjempet for en separat, tamilsk stat, bare for tamiler. En organisasjon som i sin tid var ansett som terrororganisasjon av myndighetene i Sri Lanka, og Kamzy var nektet innreise. Den aktivismen hun som ung bedrev fra Oslo, gjorde at hun ble vervet til Arbeiderpartiet av Ap-veteran Raymond Johansen, og Kamzy har gjort en kometkarriere, og sitter for lengst plassert på det norske Stortinget. Hvor hun i likhet med Ayoub kjemper mot rasisme i verdens minst rasistiske land.

Kamzy snakker om «strukturell rasisme», men blir rasende på tall som viser innvandrer-kriminalitet

Laial Janet Ayoub havnet i Antirasistisk Senter

Antirasistisk Senter har fått 200 millioner siste 16 år – for politisk aktivisme?

Også Laial Janet Ayoub har vært Ap-politiker, men har også fartstid i det som var kristen-speideren, KFUK-KFUM, og Norske Kvinners Sanitetsforening. Saniteten» er nå atskillig mer woke enn den var, noe Document har skrevet om, er hun nå rådgiver i Antirasistisk Senter, den aksjonistiske organisasjonen som har fått over 200 millioner skattekroner de siste årene. Før alt dette var hun hijabforkjempende muslim.

Ayoub var hijab-forkjemper

«Noen føler faktisk at hijab er en glede og en måte å uttrykke seg selv på.

Helt ærlig er jeg smålei av alle som mener at barn i ung alder ikke kan velge hijab selv. Det sier mer om deres syn på barn enn noe annet, dersom man virkelig mener at barn i for eksempel ni-årsalderen ikke kan ta slike valg, for dette valget er ikke verre enn å velge å ha på seg sminke, korte klær eller velge å ha kjærester for eksempel», skrev Ayoub i et innlegg i Aftenposten i 2016. Hun mente at hijab absolutt ikke måtte forbys i norske skoler.

Senere tok hun hijaben av.

«Jeg skulle aldri være jenta som ga opp hijab og skulle være en som kjempet for at hijab skulle bli en normal ting i Norge, men slik ble det ikke. Jeg som har gått med hijab i 20 år og som har vært i media og kjempet for hijab. Hijab ble en byrde», skrev Ayoub i Aftenposten i 2017.

Hun har også skrevet bok, om seg selv:

«Laial Janet Ayoub (35) kom fra Libanon til Norge som liten. Hun har vokst opp i Askim og i Oslo. Hennes bok om en fattig oppvekst, om frigjøringen fra foreldrene, negativ sosial kontroll og skilsmissen fra ektemannen, er sterk kost. Gjennom denne utgivelsen får man innsikt i hva som kan skje med barn som aldri blir fanget opp av barnevernet, og hva noen av de tildekkede, unge kvinnene fra muslimske land kan oppleve av undertrykkelse og usynliggjøring, og av selvpåført taushet,» skrev Aftenpostens anmelder i 2020.

Det spørs om rådgiveren ved Antirasistisk Senter vil la nordmenn diskutere den siden av hennes religion og kulturbakgrunn? Og hva mye av det slaget gjør med Norge?

Redaktør beklager at avisen brukte ordet «indianer». Helgheim: – Skaff deg litt ryggrad!