NRK hevder i beste sendetid at Norge er forpliktet til å kutte klimagassutslipp. Det er feil. Paris-avtalen er ingen juridisk bindende avtale med sanksjonsmuligheter.
Selv om NRK har proklamert sin klimajournalistikk med at de skal «fortelle klimahistorier i verdensklasse» vil de ikke korrigere. Selv når det blir påpekt skriftlig til programlederne og NRK-journalisten som kom med uttalelsen, kommer ingen rettelser.
I NRK Nyhetsmorgen torsdag 4. juni, var det et innslag om Norges utslipp av klimagasser og klimamålene. Bakgrunnen var at Miljødirektoratet hadde sluppet status for fjorårets utslipp samme dag. Der fremkom det at utslippene i 2025 var på 44,1 millioner tonn, som var en nedgang på 1,2 prosent fra året før.
I NRK-studioet satt programlederne Marte Kaasa Arntsen og Bjørne Østrem Djukastein. Gjesten i studio var deres kollega, NRK-journalist Kristine Ramberg Aasen.
Sistnevnte er en del av statskanalens satsing på «klimajournalistikk». Der heter det at «NRK skal fortelle klimahistorier i verdensklasse, for publikum». Torsdag morgen var publikumet benket rundt NRKs nyhetssending, rundt kjøkkenbord, i biler eller i kollektivtrafikken.
NRK-trioen problematiserte at utslippsreduksjonen går alt for sakte til å kunne nå klimamålene for 2030 og 2050.
Klimaskrøne fra NRK
«Norge har jo meldt inn sine klimamål til FN, og fordi vi er en del av Paris-avtalen, så er vi forpliktet til å kutte utslipp», uttalte Ramberg Aasen til sine NRK-kolleger.
NRK-journalist Kristin Ramberg Aasen feilinformerte i NRK Nyhetsmorgen 4. juni. Skjermdump: NRK.
Men her tar Ramberg Aasen feil, noe hun burde vite ettersom hun stort sett dekker klimarelaterte saker. Hennes kolleger, programlederne Kaasa Arntsen og Østrem Djukastein, verken korrigerte eller ba henne om en presisering. Dermed sto Ramberg Aasens uttalelse igjen som en slags sannhet som publikum tok med seg på vei til jobben eller andre gjøremål den dagen.
Hvis det var en klimahistorie i verdensklasse som Ramberg Aasen fortalte, kan det ha vært en klimaskrøne, fordi Paris-avtalen er ingen juridisk bindende avtale. Noen vil riktignok hevde den er det, men den er altså ikke det. Avtalen er basert på ulike lands frivillige innmeldte mål. Ingen land eller myndighet kan bestemme hva andre lands klimamål skal være.
Paris-avtalen inneholder ingen sanksjonsmuligheter mot land som ikke oppfyller egne innmeldte klimamål. Et godt eksempel på det er at det ikke er noen sanksjoner mot USA, som har forkastet Paris-avtalen.
Paris-avtalen er basert på frivillighet
Paris-avtalen er en politisk avtale. Når den politiske sammensetningen endres, endres dermed grunnlaget for avtalen. Man kan kalle det en intensjonsavtale der partene ikke er forpliktet, men fritt kan gå vekk fra avtalen, uten sanksjoner. Det hele er basert på frivillighet. Dog kan det hende at det hersker et visst gruppepress på diverse klimakonferanser, og at politikere er fanget av tidligere uttalelser og vedtak. Man altså ingenting som forplikter nasjonen som sådan.
Ergo er realitetene det stikk motsatte av hvordan det ble fremstilt på NRK Nyhetsmorgen.
Document henvendte seg til NRK om saken og ble bedt om å sende en epost, noe vi gjorde. Vi sendte en epost til programlederne og journalisten, med følgende spørsmål.
- På hvilket grunnlag kom den uttalelsen?
- Hvem er Norge forpliktet overfor?
- Hvorfor korrigerte ikke programlederne eller ba om presisering?
Document får ingen svar.
Programleder Marte Kaasa Arntsen ville ikke korrigere eller be om presisering. Skjermdump: NRK.
Støre med verdens mest aggressive klimamål
Det som er riktig, er at Norge har verdens mest aggressive klimamål. De går ut på at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Dette er et likelydende mål som EU har. Likevel blir den norske varianten av dette prosentvise målet langt mer aggressivt enn det EU opererer med.
Det skyldes at Norge og EU hadde vidt forskjellige utgangspunkt i 1990. Mens EUs kraftproduksjon den gangen bestod av av 37 prosent kullkraft og 8 prosent oljekraft, var norsk kraftproduksjon utslippsfri, med unntak av lokal gasskraft produsert på sokkelen for nettopp å kunne skyve norsk gass til kontinentet.
I dag består EUs kraftproduksjon av kun 11 prosent kullkraft og 2 prosent oljekraft. Denne reduksjonen ville ikke vært mulig uten gass fra Norge.
Når gass erstatter kull eller olje som innsatsfaktor for å produsere kraft, halveres utslippene pr. kWh strøm produsert. Dermed har Norge spilt en nøkkelrolle i å redusere både EUs og Storbritannias klimagassutslipp. I dag produserer EU mer enn dobbelt så mye gasskraft som i 1990, og Storbritannia over 17 ganger mer. Takket være gass fra Norge.
Klimamålene som er blitt ytterligere skjerpet under Støre-regjeringen, og som det er flertall for på Stortinget, er uoppnåelige sammenlignet med EUs mål, selv om de prosentvis er like. Skulle de oppnås, ville det krevd drakoniske tiltak som ville skadet norsk økonomi, og som derfor ingen ennå er villige til å debattere.
For å si det enkelt: Hadde Norge hatt noen kullkraftverk i 1990 som vi kunne ha lagt ned underveis, ville det vært enklere.
NRK med sitt mandat, sitt budsjett på 7,75 milliarder kroner årlig og sine 3200 ansatte, har som oppgave å belyse viktige problemstillinger, men gjør det ikke i dette tilfellet.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
