Når ti medlemmer av Global Sumud Flotilla holdes fanget i Libya under umenneskelige forhold, er det fullstendig stille fra verdens moralske voktere, også i Norge.

Da den israelske marinen pågrep Greta Thunberg og andre pro-Hamas-radikalere som forsøkte å bryte beleiringen av Gaza, gikk den globale gråteklassen av hengslene på kommando, skriver New York Post i en leder.

– De klaget over internasjonalt sjørøveri og israelsk mishandling av de falske hjelpearbeiderne, inkludert tortur som å sende dem hjem på økonomiklasse.

Og det er det som gjør skjebnen til andre medlemmer av den samme gruppen så talende, skriver redaktørene. For da de reiste over land fra Tunisia, ble de pågrepet av libyske styrker og holdt isolert fra omverdenen i ukevis.

Og hva sa verdens moralske politi? Ingenting.

Ingen jøder, ingen nyheter

Det ble fullstending stille, crickets, skriver The Post. Ingen marsjer, protester, eller førstesideoppslag som hevdet tortur og mishandling. Og heller ingen advokater som raskt krevde tilgang til de såkalte humanitære arbeiderne.

Dette er det klareste eksempelet på No Jews, No news New York Post-redaktørene har sett siden Hamas-terrorister invaderte Israel 7. oktober 2023, massakrerte 1200 uskyldige mennesker og tok 250 gisler.

Ifølge en talsperson for Global Sumud Flotilla ble 10 medlemmer av deres «Land Convoy», inkludert flere europeere, argentinere og én amerikaner, pågrepet ved en kontrollpost i det østlige Libya 24. mai. De ble tvunget inn i umerkede hvite varebiler og forsvant til et ukjent sted.

Etter en uke i isolasjon ble gruppen fremstilt for en aktor i Benghazi, nektet juridisk bistand og beordret varetektsfengslet i ytterligere ti dager. Amerikaneren i gruppen, Jenelle Jones, filmet en SOS-video som kort tid etter ble publisert på Instagram hvor hun blant annet sa: – Hvis dere ser denne videoen, betyr det at jeg har blitt pågrepet eller bortført.

Sumud sier at deres folk holdes i et isolert fengselskompleks utenfor det sivile systemet, drevet av innenriksdepartementet og lokalt kjent som black sites. De har ingen tilgang til omverdenen eller medisinsk behandling. Flere skal angivelig nektes både mat og vann.

Etter sammenbruddet av Gaddafis regime i 2011 har kontrollen over mange fengsler i Libya falt i hendene på væpnede militser. Fangene i disse skyggefengslene utsettes for grove menneskerettighetsbrudd. De forsvinner ofte sporløst, uten formelle anklager, rettssak eller mulighet til å kontakte familie eller omverdenen.

For to dager siden la Global Sumud Flotilla ut en melding på X der de opplyser at fangene i Libya har innledet en sultestreik. De protesterer mot umenneskelige forhold og forverret helsetilstand, og krever øyeblikkelig internasjonal inngripen.

Bortsett fra lokal dekning i Jones’ hjemby Knoxville i Tennessee og noen få oppslag på venstreorienterte nettsteder, har det vært en total medieblokade, fortsetter The Post. Samtidig melder Reuters at franske påtalemyndigheter etterforsker Israel for tortur og krigsforbrytelser, etter bare to–tre dager i varetekt før deportasjon.

Crickets fra norske medier

I Norge har det også vært en total medieblokade. En sjekk viser null førstesideoppslag som hevdet tortur og mishandling. I stedet fortsetter nyhetsdekningen av Israel. For bare to dager siden publiserte Aftenposten en NTB-artikkel om Frankrikes etterforskning av Israel.

Og etter at de norske aktivistene kom hjem den 21. mai, hadde NRK og andre medier oppsiktsvekkende dekning av den påståtte behandlingen de skal ha blitt utsatt for i israelske fengsler. Blant annet fortalte norskamerikaneren Chris O’Moore at han ble slått i ansiktet med hevelser som resultat, fordi han snakket hebraisk og siterte fra jødiske bønner.

Merkene må imidlertid ha forsvunnet overraskende raskt, for de var ikke synlige da han ble intervjuet.

O’Moore beskrev behandlingen som inhuman, uverdig og nedverdigende. Aktivistene hevdet også at de ble tvunget til å knele på et metallgulv med armene bundet bak ryggen mens Israels nasjonalsang spilte, og at sikkerhetsminister Ben-Gvir skal ha sagt «ikke bry dere om skrikene deres».

Bombet Libya sønder og sammen, forventer respekt fra Israel

Utenriksminister Espen Barth Eide er blant dem som har reagert sterkt på det som har skjedd, skriver NRK. Han sa at behandlingen av aktivistene er fullstendig uakseptabel og at Utenriksdepartementet hadde sagt tydelig ifra til israelske myndigheter at de anholdte norske borgerne skulle behandles med respekt og deres rettigheter ivaretas.

Det er samme Barth Eide som var Norges forsvarsminister i 2011, da Norge slapp 588 bomber over Libya som bidro til å knuse landet, drepte sivile og skapte det kaoset og skyggefengslene vi ser i dag. Hva slags respekt han egentlig snakker om, er derfor litt uklart.

Men som vi vet: Lenge leve hykleriet. Akkurat slik New York Post beskriver så treffende i sin leder, hvor de understreker den skrikende dobbeltstandarden det internasjonale samfunnet benytter når det gjelder Israel og dets naboer:

Hvis Libya begår grove menneskerettighetsbrudd, eller en halv million sudanske sivile blir drept … vel, det er vel bare en del av hverdagen, er det ikke?

Ingen grunn til protester, boikott eller hat rettet mot libyske eller sudanske borgere som bor i utlandet.

Den moralske gløden handler egentlig ikke om noe Israel gjør, men utelukkende om hva Israel er: den jødiske staten.

Det samme budskapet gjelder for Norge, der protester, boikott og hat mot Israel går ut over vårt lille jødiske samfunn.

Heidi Bachram skriver at Laura fra Polen, som er arrestert i Libya sammen med ni andre, vil at verden skal tale høyt for henne. Hun mistenker at dette blir et klassisk tilfelle av No Jews, No news.

Bachram og hennes ektemann Adam Ma’anit våknet opp til et mareritt den 7. oktober da Ma’anits fetter ble kidnappet etter at datteren hans ble drept av Hamas.

Laura from Poland who is on the land convoy part of the Gaza Flotilla has been arrested in Libya along with nine others. She wants the world to speak up for her but I suspect this will be a case of ‘no Jews no news’. Sorry Laura. pic.twitter.com/IKk1L9wqs7

— Heidi Bachram (@HeidiBachram) May 24, 2026

Jeg har kontaktet NTB, NRK og Aftenposten og spurt hvorfor de ikke dekker at de samme aktivistene sitter i et libysk fengsel, når den israelske saken ble så bredt dekket. Inkludert Yama Wolasmal og Sidsel Wold, da dette er deres område. Ikke vent på oppdatering dersom det skulle komme svar. Det kan godt hende det aldri skjer, for vanligvis er det «crickets» når jeg tar kontakt med mediene.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.