Eirik Værnes 
VG og Faktisk.no har bestemt seg for å skrive om Shada-saken – sju år etter at den palestinske jenta døde på en barnevernsinstitusjon i Stavanger. Gjennom sin artikkelserie på seks deler vil VG bidra til å oppklare og avslutte saken. «Nå må Shada få fred», konkluderer de. Deres historie dreier seg ikke om et mystisk selvmord som kan ha vært et drap, men om konspirasjonsteorier og skjulte motiver, barnevernskritikere og stortingspolitikere som har latt seg forlede av et spennende narrativ. Men er det VG eller Vinsrygg som lager narrativ som leder oss vekk fra sannheten?
Når varslere blir skurker
I Norge har vi en lang rekke justismord og mislykkede etterforskninger å se tilbake på. I Fritz Moen-saken ble en funksjonshemmet mann dømt til fengsel og sonet i mer enn 18 år for to drap han ikke hadde begått. En privatetterforsker engasjerte seg, og den virkelige morderen tilsto drapene på sitt dødsleie. Moen var frifunnet for begge drapene først etter sin egen død.
Da Birgitte Tengs ble drept på Karmøy i 1995, fikk hennes 17 år gamle fetter skylden. Etter hundrevis av timer i avhør ga han etter hvert en falsk tilståelse. Han ble dømt for drapet i 1997, men anket avgjørelsen og ble senere frifunnet. Etterforskeren som avhørte ham, tok sitt eget liv.
I Monika-saken ble en 8 år gammel jente funnet hengt i sitt eget hjem. Det var gjort et innbrudd, men saken ble allikevel henlagt som et selvmord. Da politietterforsker Robin Schaefer så nærmere på saken i forbindelse med en annen etterforskning, valgte han å varsle, men fikk forbud av sin egen ledelse om å snakke om saken, og beskjed om kun å fokusere på sine egne saker. Et voldsomt press fra egen ledelse førte til at han ble sykmeldt. Etter at media kastet lys over behandlingen av politimannen, og tidligere Kripos Asbjørn Hansen gikk gjennom selve etterforskningen og konkluderte med at den ikke holdt mål, ble saken gjenopptatt, og Monikas morder ble tatt og dømt. Flere i politiledelsen måtte fratre sine stillinger i etterkant.
Det kan skje feil i etterforskning, og de ansvarlige kan gå langt for å dekke over egne feil. Da er det ofte varslerne som blir svertet, fryst ut og latterliggjort.
Kanskje vi bør være varsomme med å konkludere i saker hvor det er mange ubesvarte spørsmål og løse tråder. Og være forsiktige med å angripe dem som gjør oss oppmerksom på at de eksisterer.
VG har nettopp publisert en artikkelserie om Shada-saken, med spesielt fokus på legen Rodgeir Vinsrygg, som stiller mange spørsmål ved dødsfallet til Shada Al-Barghouti – en palestinsk jente som døde på en barnevernsinstitusjon i 2019.
VG har tatt løpefart i lang tid for å takle mannen hardt, først etter å ha gruset ham, får de tak i ballen og sender den utenfor mål.
Sektlederen Vinsrygg
Den visuelle stilen i artikkelen – med svart bakgrunn og hvit og rød skrift – kunne like gjerne vært brukt i dekningen av en dødskult à la The People’s Temple i Jonestown.*
En lege har forført barnevernskritikere og stortingspolitikere – hypnotisert dem med sin troverdige stemme, sin hvite frakk, sitt navneskilt og sitt stetoskop. De er i hans makt og kjøper alt han forteller. Klare til å drikke et mentalt giftbeger av forvrengt visdom.
Først leser vi om den store oppmerksomheten saken har fått i barnevernskritiske miljøer, og vi møter Shadas bror og hennes barndomsvenninne Fatima, som VG bruker for å fremkalle empati hos leserne. De er forsvarsløse ofre for feilinformasjonen legen sprer.
VG skriver: «I barnevernskritiske miljøer på sosiale medier deler foreldre historier om barna som er tatt fra dem. Kort tid etter at Shada dør, kommer flere personer i dette miljøet til foreldrene. En av dem presenterer seg som lege.»
Slik avsluttes første del av artikkelen, og vi vil høre mer om denne mannen som «presenterer seg som lege».
Diskrediteringen
Vi klikker videre til neste del og finner ut at han faktisk er lege. VG skriver at han utgir seg for å være advokat, noe han ikke er. Han er foreldrenes juridiske talsperson, og det har Vinsrygg også gjort klart i flere videoer. Det er ikke uvanlig praksis å ha en juridisk representant, som ikke nødvendigvis har utdannelse som advokat.
Et problem til: Han presenterer seg som kirurg. Noe han ikke er. Vinsrygg har ikke legespesialisering i kirurgi, men har visst assistert i kirurgiske operasjoner.
Hvorfor dette voldsomme fokuset på Vinsrygg? Er det ikke saken som er viktigst?
Hva VG ønsker i denne delen, er klart og tydelig. De vil bryte ned leserens oppfatning av Vinsrygg som en autoritet og presentere ham som en løgner. Etterpå skal VG presentere de virkelig tunge autoritetene. Dem vi kan stole på – i motsetning til Vinsrygg.
Rodgeir Vinsrygg får så tinnfoliehatten passer når VG og Faktisk.no tar frem sitt mest brukte stempel: «konspirasjonsteori».
Etter Vinsrygg er det Rune Fardal, Vigdis Bollerud og Marius Reikerås som skal dras gjennom den samme dritten. VG stiller spørsmål ved deres troverdighet og motiver.
I demokratiske Norge i 2026 er det altså ikke dem som våger å stille spørsmål ved makten og institusjonene som skal hylles for sitt mot, men svertes for å våge å åpne kjeften.
Konspirasjoner på Stortinget
Helt inn til Stortinget har teoriene fått spre seg, mener VG og Faktisk.no. Liv Gustavsen (FrP) stilte spørsmål til barne- og familieminister Lene Vågslid.
«Hvilke konkrete tiltak er iverksatt eller styrket som følge av departementets gjennomgang av dødsfall i barnevernsinstitusjoner i perioden 2018–2023, og kan statsråden redegjøre for om, og i hvilken grad, Shada-saken har inngått i dette læringsarbeidet, samt hvilke forbedringer som eventuelt er gjort som direkte følge av denne saken?»
Hun begrunnet spørsmålet blant annet med at: «Shada-saken er etter mitt syn ikke tilstrekkelig belyst eller informert om, og dette skader i dag barnevernets renommé på en måte som er ufortjent for resten av tjenesten.» (1)
Å stille spørsmål om gjennomgangen av dødsfall i barnevernet, fordi manglende åpenhet kan skade barnevernets rykte, er altså det samme som å trekke konspirasjonsteorier inn i stortingssalen.
For meg virker det som om Gustavsen stiller akkurat det samme spørsmålet som VG gir inntrykk av at de prøver å belyse.
Misnøye mot barnevernet
Det har vokst frem en voldsom misnøye mot det norske barnevernet. Ikke uten grunn.
I 2025 hadde 1219 barn akuttvedtak i Norge. (2) Det betyr at over tusen barn ble hentet ut av sine hjem av staten. Ofte er politiet til stede når barnevernet tar barna vekk fra foreldrene.
– Det skaper ofte dype og varige traumer, og følger dem inn i voksenlivet i form av psykisk uhelse, uro og tilknytningsvansker, sa advokat Barbro Paulsen da jeg intervjuet henne for steigan.no i fjor.
Barnevernet, med sine brutale inngripener i familielivet, er blitt internasjonalt kjent, og skildret i Bollywood-filmen «Mrs. Chatterjee vs Norway» og Gullpalme-vinneren «Fjord» av den rumenske regissøren Christian Mungiu.
Men det er ikke spesielt deres inngripen i familielivet som skaper internasjonalt trøbbel for barnevernet. For barnevernet skal jobbe for tilbakeføring av barna, og det skjer sjelden.
Norge har siden 2018 blitt dømt for 37 krenkelser av familierettigheter, i totalt 25 saker i den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Det er altså i langrenn, skiskyting og krenkelser av familierettigheter vi går for gull.
Da er det ikke rart at sinnene settes i kok blant gjenlevende foreldre.
Spørsmål rundt VGs dekning av etterforskningen
Det kan virke som om VG har begynt i feil ende. De starter med svarene og jobber seg frem til en forklaring. Hvor er nysgjerrigheten? Hvor er tvilen på om ekspertene kan ta feil på noen punkter? Har vi ikke lært noe av tidligere etterforskningsfadeser, hvor ekspertene og autoritetene var dem som tok feil, for så å prøve å dekke over?
Ekspertene er enige om at det ikke er noe mystisk med at en seksten år gammel jente tar livet sitt ved å henge seg fra en iPhone-lader festet til en gardinstang som tåler opp mot 10 kg.
Bilder fra åstedet viser en jente med et mørkeblått og hovent øyelokk. Det er nok ikke noe hun har fått etter en slåsskamp, for rommet hennes var rent og ryddig da hun ble funnet. Er dette nok informasjon til å konkludere med at det ikke var noen slåsskamp? Det hovne øyet nevnes ikke i obduksjonsrapporten.
Shada hadde også et sår i tinningen. Obdusenten sier at det kan ha oppstått under selve obduksjonen, fordi han ikke har skrevet om det i sin rapport. Derfor er han sikker på at Shada ikke hadde noe sår på tinningen da hun ble obdusert. Er det vanlig å gi liket sår under obduksjonen, og ikke huske om man har gjort det eller ei etterpå?
Kun to av dem VG snakker med, krimteknikerne Huse og Angell, mener saken kunne vært etterforsket bedre – uten at man da sannsynligvis hadde kommet til et annet utfall. Er det ikke derfor man etterforsker – for å teste forskjellige hypoteser og se om de stemmer eller ikke? Og ikke for å komme frem til en konklusjon man har bestemt seg for på forhånd?
Vi husker Monika Sviglinskaja. Den åtte år gamle jenta som skal ha tatt livet sitt ved å henge seg. Politiet henla saken med den konklusjonen, selv om det var gjennomført et innbrudd i leiligheten og barn på den alderen veldig sjelden tar sitt eget liv. Politietterforskeren som varslet, ble fryst ut og forsøkt kneblet. Men han ga seg ikke, og etter hvert ble selve etterforskningen gransket og den egentlige drapsmannen sporet opp og dømt. Underveis møtte han massiv motstand fra sin egen ledelse, som ikke innrømmet feil. (3)
Noen år senere skjedde noe av det samme i Osen-saken. En kunsthandler på 67 år ble kidnappet og brutalt banket opp. En ensom etterforsker satt lenge med saken alene. Til tross for mange spor og sterke indikasjoner på hvem gjerningsmennene var, ville ledelsen henlegge saken.
Hengt i en gardinstang
Det helt essensielle i Shada-saken er selve dødsfallet, at en tenåring tar livet sitt ved å henge seg i en iPhone-ledning festet til en gardinstang. Det er vel ikke nok at det er mulig å gjennomføre, som VG skriver – selv om det høres veldig usannsynlig ut – men har det skjedd, dét er vel spørsmålet?
Rodgeir Vinsrygg og hans samarbeidspartnere stiller spørsmål ved mange ting i Shada-saken. Og de konkluderer raskt med hva som må ha skjedd. Et makulert pass og et overfylt sminkebord knyttes til prostitusjon, at Jonas Gahr Støre solgte seg ut av Stendi i etterkant av Shadas dødsfall, betyr at han må være involvert i å dekke over et barnedrap. Dette skaper unødvendig støy og trekker fokuset vekk fra det som er essensielt i saken: Shadas dødsfall. Det finnes flere konkrete elementer som skurrer.
Dødsattesten
I etterkant av dødsfallet ble det skrevet en dødsattest. Legen som har undertegnet den, er ikke lett å identifisere ut fra attesten alene. Etter samtale med en erfaren allmennpraktiserende lege har jeg fått litt informasjon om hvordan dødsattester vanligvis utarbeides.
«Enhver lege som driver seriøst, har et stempel som inkluderer et helsepersonellnummer», sier han. Bruken av HPR-nummer ble innført i 2001.
I Rettledning ved utfylling av dødsmelding, forfattet av helsedirektør Torbjørn Mork, utgitt i 1982, kan vi lese at: «Underskriften må kunne leses og bør uten unntak ledsages av stempel, maskinskrevet navn eller navnet skrevet med trykte bokstaver.» (4)
I dødsattesten slår også legen fast at Shada tok livet sitt som følge av depresjon/angst og posttraumatisk stress.
Se vekk fra alt det andre – sminken, barndommen, Støre – hva skjedde på det rommet da Shada døde? Er det ikke dét som burde være i fokus? Og er det VG som burde etterforske dette og gjøre det til en historie om en nærmest religiøs gruppe barnevernskritikere som man kan le av mens man tygger popcorn?
Bombastiske påstander
Shada-teamet har bombastiske påstander om koblinger som de ikke klarer å underbygge. Hvorfor det – når det er noen få konkrete ting som det er verdt å ha fokus på? Dødsattesten, dødsfallet og skadene på kroppen. Kanskje har teamet gjort det for å skape oppmerksomhet, og så har det slått tilbake. Shada-teamet har sannsynligvis trukket mange forhastede konklusjoner om en del saker. VG må ikke gjøre det samme. Skal kritikerne som stiller spørsmål ved saker som har en del mistenkelige og uoppklarte elementer, bli stemplet som paranoide konspirasjonsteoretikere?
VGs budskap er at vi alle skal tie. Informasjonen som kommer ut, rammer Shadas brødre og hennes barndomsvenninne, mener de. Og ved å sitere brødrene, avslutter de sin sak med beskjeden om at: «Nå må Shada få fred.»
Konspirasjonsteoriene er farlige, mener VG. Hvis løsningen på Shada-gåten hadde vært så enkel å oppklare, hvorfor har ikke barnevernsinstitusjonen og politiet da innkalt foreldrene og deres juridiske representant til et møte, for å avklare saken i fred og ro? I stedet lar de saken vokse til gigantiske proporsjoner, og plutselig må man ty til oppslag i nyhetskanaler for å roe ned en hissig bande med barnevernskritikere på villspor. Kanskje løsningen ikke er så enkel likevel?
VGs dekning vil ikke være slutten på denne saken. Det er tusener av illsinte mennesker som, med rette, er fed-up av barnevernets behandling av familier – med tvangshenting av barn, splittelse av familier, samt rusmisbruken og dødsfallene på institusjonene. Det gjelder ikke bare Shada-saken, men det er en mengde andre tragiske historier som burde se dagens lys og føre til en endring i systemet. Disse menneskene kommer ikke til å gi seg.
Det er neppe noen god idé av VG og Faktisk.no å prøve å legge lokk på en gryte som holder på å koke over.
*) The People’s Temple var en religiøs sekt dannet av Jim Jones i Indianapolis i 1955. I 1978 tok 918 av medlemmene livet sitt ved å drikke gift, og kalte det «revolusjonært selvmord».
- https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=113980
- https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/barnevern/akuttvedtak/
- https://www.politiforum.no/diverse-faktabokser/monika-saken/121559
- https://www.legeforeningen.no/contentassets/77db166af927473cbaec33aec9ce1fec/rettledning-ved-utfylling-av-dodsmelding.pdf
Flere artikler i denne serien
- Shada-saken: NRK ønsketenker om at prostitusjons-teorien er tilbakevist
- Sak mot fylkestingspolitiker om deling av Shada-foto henlagt og gjenåpnet
- Men Shada-saken var ikke død
- Statsforvalteren i Møre og Romsdal vil granske Rodgeir Vinsrygg
- Shada-saken skaper problemer for regjeringen, som nå lover å «ta grep»
- Faktisk.no og VG mot Shada-teamet
- Shada-saken – åpent brev til VGs Gard Steiro
- Shada-teamet beklager feil opplysninger
- 5 fakta i Shada-saken, pluss et faktum til
- Pressens rolle i Shada-saken
- Ble Shadas foreldre utsatt for justismord?
- Dom fra 2016 reiser nye spørsmål i Shada-saken
- Shada-saken ruver mer og mer
- Livestream om Shada-saken
- – Shada døde under merkelige omstendigheter
- Document sender direkte fra pressekonferanse i Shada-saken
- Doc-TV: Shada-saken oppe i Stortinget, regjeringen gjemmer seg
- Shada-saken opp i Stortinget: – Utpeker seg som spesielt ille
- Doc-TV: Shada-saken har nådd et nytt nivå
- Shada-saken er ved å bryte gjennom i offentligheten
- Livestream om Shada-saken tirsdag kl. 11.30
- Ap-politikere krevde psykiatrisk legesjekk av Shada-varsler
- Shada-saken kaster lange skygger
- Foredrag i Bergen: Hva skjedde med Shada?
