Det foregår ting i Norge som noen forsøker å holde skjult. Det vet vi. Men at et palestinsk barn kan bli drept på en privat barnevernsinstitusjon i Stavanger, og at etterforskningen mørklegger omstendighetene, og forsøk på å finne svar, møter en vegg, er likevel en historie som ikke er hverdagskost. Norge er blitt et annet land.

Støre snakker om Norge som det trygge landet, i motsetning til den farlige verden der ute. Det er vanskelig å forene bildet av Støre som den dannede velgjører med det bildet som stiger frem i denne saken.

Vi bygger vår forståelse på intervjuet med lege Rodgeir Vinsrygg, som leder teamet som arbeider med saken. Han gjør et troverdig inntrykk. Detaljene er så hårreisende at de ville fått konsekvenser i et rettssamfunn. Hvis bare halvparten av det som sies, stemmer, er det en skandale som få konsekvenser. I stedet hersker det full taushet. Ingen vil si noe, og Vinsrygg og hans team har gått hele runden, fra politi og lege til rettsvesenet og til topps i politikken og media. Alle er tause som graven.

Dessverre er det én lyte ved fremstillingen: Støre kobles til saken, fordi han hadde aksjer i Stendi, tidligere Aleris, og det sies at han solgte seg ut rett etter at Shada døde, men dette virker søkt. Støres investering var gjort gjennom et fond i DNB, og andelen i Stendi beløp seg til noen hundrelapper. Å så tvil om Støres integritet på dette grunnlaget, fremstår derfor som oppkonstruert og svekker bare troverdigheten. Saken er ille nok i seg selv.

Shada Al-Barghouti, som sannsynligvis var 170 centimeter høy og sannsynligvis veide over 60 kilo, skal ifølge den offisielle forklaringen ha hengt seg i en mobillader-ledning fra denne gardinstangen på barnevernsinstitusjonen som hadde ansvaret for henne. Kripos ble aldri koblet inn. (Foto: Politiet)

Det er slik det gjerne er på film, i thrillere. Tausheten som skjuler forbrytelser. Denne tausheten betyr medskyldighet. Det betyr at Kjersti Toppe, Emilie Enger Mehl og Carl I. Hagen dekker over en sannhet som ikke tåler dagens lys.

Vinsrygg bruker et bilde: I 1986 sto Hagen på sitt løfte om ikke å øke bensinprisen. FrP veltet Willochs regjering og banet veien for Gro Harlem Brundtland. 35 år senere kan ikke Hagen si hvorfor omstendighetene rundt en 16-årings død under statens omsorg må forbli hemmelige. Hvorfor ikke?

Det norske samfunnet er ikke lenger hva det var. Det har skjedd mye – så mye at folk føler behov for å tro på at de som leder landet, vil dem vel. Alle politikere spiller på trygghet foran dette valget, og ganske særlig Ap.

Hvis man skal forstå hva som har skjedd med Norge, må man se på hva som har skjedd i USA. Sosialdemokratiet er ideologisk i slekt med Demokratenes USA. Den progressive bølgen ville forandre USA til et multietnisk samfunn der hvite satt nederst ved bordet. Norske medier har systematisk fortiet Demokratenes bruk av anti-hvit rasisme og kaller det likhet.

Siden nordmenn har så få holdepunkter å gå etter, kan bildet av Obama som en politisk Messias bli stående. I USA ser stadig flere at han er en skurk.

Ett lite eksempel: Da Obamas forlot Det hvite hus og flyttet til godset med 14 soverom på eksklusive Martha’s Vineyard, tok de med seg yndlingskokken sin: Tafari Campbell. Den 23. juli 2023 er han på padletur på vannet Edgartown Great Pond. Han ble meldt savnet. Campbell er en habil svømmer. Dagen etter blir han funnet 30 meter fra land, på to og en halv meters dyp. Et annet medlem av husets stab padlet samtidig og var vitne til at Campbell gikk under. Hun ble intervjuet av politiet med Obama til stede. Judicial Watch har bedt om innsyn. Alt er mørklagt.

Hillary hadde god kontakt med norske toppolitikere. Historiene om Clintons korrupsjon, både gjennom the Clinton Foundation, som utenriksminister Børge Brende ga 700 millioner NOK til, salg av amerikanske urangruver til russerne og oppkonstruksjonen av historien om at Trump var i lomma på Putin, er godt dokumentert og kjent i USA. Men ikke i Europa, og slett ikke i Skandinavia, som foretrekker å være blonde og blåøyde.

Samtidig er de selv fanget i den samme nepotisme og korrupsjon som amerikanerne. Eliten har rykket seg løs fra forbindelsen til folket de hevder å representere, og har ett motto: Vi gjør som vi vil, for vi er loven.

Nazistene sa akkurat det samme. Kommunistene sa: Hvem ga deg rett til å stille spørsmål ved vår justis?

Vesten har nærmet seg denne grensen, både konkret, som i arrestasjonen av den nederlandske advokaten som gransker mRNA-skandalen, og i en vilkårlig rettsanvendelse – som arrestasjonen av Telegram-gründeren Pavel Durov – og det sensurregimet som nå bygges opp i hele Vest-Europa.

Denne utviklingen er det viktig å ha klart for seg for å kunne se på behandlingen av Shada-saken. De som er del av dette systemet, sier «vi aner ikke hva du snakker om». Det gjelder de fleste på innsiden. Hvis man er på innsiden, er man underlagt omertà. Derav Carl I. Hagens utilpasshet.

Barnevernet tok alle de tre barna fra de palestinske foreldrene i Florø i 2012. Ifølge Vinsrygg ligger det ingen begrunnelse i papirene for vedtaket. Søskenflokken ble splittet opp. Shadas fulle navn var Shada Yehya Al-Barghouti. Hun fikk ikke beholde sitt navn, men ble døpt Lisa Svensson av myndighetene, uklart av hvilken grunn.

Shada fortalte en sykesøster at hun var blitt voldtatt av en nattevakt. Saken ble ikke fulgt opp. Etter hennes død fikk foreldrene tilsendt hennes sminkesaker, som var et stort batteri, hinsides det en tenåring har råd til eller behov for. Hun forsøkte mange ganger å rømme hjem til foreldrene. Vinsrygg sier hun ble brukt til prostitusjon, eller «lånt ut» til fremmede menn. Dette er det vondt for foreldrene å høre, men det trenger utdypning. Noe skjedde med Shada i de to årene hun var i Stendi AS’ varetekt, og institusjonen har ikke bidratt til å kaste lys over hva det var.

Hun var på en tur til England like før hun døde. Hva skjedde der? Det vet vi lite om. Politiet destruerte passet hennes. Det samme politiet som først slo fast at hun var blitt drept, men snudde to dager senere og sa at det var selvmord.

De sa at Shada hadde hengt seg fra gardinstangen. Men en gardinstang tåler ikke vekten av en tenåring.

Spor følges ikke opp: Det nevnes at det lå 5000 bilder på telefonen hennes. Hvor er den?

Håndteringen av saken er så klønete at den avslører at noe ikke stemte.

Også klærne hennes ble brent. Dette er skritt som er både uforståelige og utilgivelige for en institusjon, enten det er barnevernet, Stendi AS eller politiet.

Vinsrygg sier han har sett bilder som viser at hun hadde store skader på kroppen, bl.a. i bakhodet. Men legen på Stavanger universitetssykehus som obduserte henne var mer opptatt av fargen på sokkene hennes.

Dødsattesten er et falsum, hevder Vinsrygg. Det er umulig å lese navnet på legen som underskrev, bortsett fra fornavnet Jarle. Han sier at helsemyndighetene på Vestbredden lo da de fikk se den dødsattesten. Autentisitet burde være enkelt å konstatere hvis man virkelig vil finne svaret.

Denne saken har nemlig vakt oppsikt blant palestinske myndigheter. Barghouti er et kjent navn. President Mahmoud Abbas tok opp saken da han var på et sjeldent besøk i Oslo. I tillegg kommer at norsk barnevern har et dårlig rykte i utlandet. Denne saken kan derfor skade Norges renommé ytterligere.

Saken «lukker seg»: Dokumenter forsvinner, henvendelser forblir ubesvarte. Man stanger hodet i veggen.

Men to journalister i NRK «napper». De vil gjerne lage en dokumentar. Noe senere kommer de tilbake og beklager: Toppledelsen har sagt nei. De nærmeste overordnede har vært med. Det er når informasjonen når toppen, at foten settes ned.

Saken er for følsom. Vinsrygg forteller om kontakt med barne- og omsorgsminister Kjersti Toppe. Hun vil ikke si noe.

Vinsrygg har kontaktet kontrollkomiteen og bedt om at det reises riksrettssak mot Jonas Gahr Støre.

Riksrettskravet kan lastes ned herfra (PDF)

Støre har det formelle konstitusjonelle ansvaret både for omsorgen av Shada og behandlingen av hennes dødsfall i ettertid.

Er dette en person du har tillit til og vil gjenvelge som statsminister?

 

 

Flere artikler i denne serien

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.