Dom fra 2016 reiser nye spørsmål i Shada-saken

En ti år gammel dom reiser nye spørsmål i saken om Shada, den palestinske jenta som døde på en barnevernsinstitusjon i 2019. Foreldrene er dømt for å ha utøvd vold mot alle de tre barna i en periode på over tre år. Dommen baserer seg på forklaringer og avhør, men ingen fysiske bevis ble lagt frem.

Shada-saken er en tragedie. En 16 år gammel jente dør på rommet sitt i en barnevernsinstitusjon. Hun skal ha hengt seg i en iPhone-kabel festet i en gardinstang, ifølge dødsattesten, skrevet av en lege som ikke kan identifiseres.

Det er ingen tvil om at foreldrene og Shadas søsken er sterkt preget, og at de sitter igjen med mange uavklarte spørsmål etter dødsfallet. Det har vært naturlig å dekke saken fra dette perspektivet, og tidligere artikler har i stor grad vært basert på uttalelser fra foreldrenes juridiske representant, Rodgeir Vinsrygg.

Men flere lesere har kommet med kritiske spørsmål, blant annet om familielivet og om en dom mot foreldrene fra 2016.

Document har nå fått innsyn i dommen fra Gulating lagmannsrett, noe vi skulle sørget for å ha fått før. Den reiser nye spørsmål.

Tiltalt for mishandling

I 2015 ble foreldrene tiltalt. De skal gjentatte ganger og hyppig ha slått og sparket sine tre barn fra 2011 til 2014.

Saken gikk først i Fjordane tingrett, hvor far ble dømt til fengsel i 1 år og 6 måneder. Mor fikk 1 år. I tillegg ble de dømt til å betale hvert av barna 100.000 kroner i erstatning.

Foreldrene anket dommen, og ankeforhandlingene gikk i Gulating lagmannsrett, i september og oktober 2016. Der ble straffen utvidet til fengsel i 2 år for far og 1 år og 3 måneder for mor.

I dommeravhørene skal barna ha sagt at foreldrene ropte og skrek til dem så de ble redde, og at de, særlig faren, utøvde vold ved å slå og sparke dem og «stemple» dem på foten.

Husarrest

Foreldrene skal ha gitt dem husarrest og låst dem inne uten at de kunne gå på do. Barna sa at de ikke skulle fortelle andre om behandlingen de ble utsatt for hjemme, men heller komme med forklaringer som at de hadde falt i trappa, hvis noen oppdaget merkene på kroppen.

Dommen er anonymisert, men detaljene stemmer med Shada-saken.* I dommen blir foreldrene omtalt som A og B, mens barna omtales som C, D og E, fra den eldste til den yngste.

Brutale beskrivelser

Med utgangspunkt i avhørene skriver lagmannsretten i dommen at: «… far slo C og D både med flat og knyttet hånd. Når han brukte knyttet hånd, slo han dels med knokene og dels med siden av knyttneven. Han slo dem slik på hele kroppen, i magen, på overkroppen, over- og underarmene, i hodet, i ansiktet, dro dem i håret og holdt rundt håndleddene deres og vred dem rundt.»

«Mor kunne også slå, sparke og kaste ting etter dem.»

Barna skal ha levd i kontinuerlig frykt for å bli utsatt for vold.

En psykolog har gjennomført kartlegging, og alle barna skal være traumatisert av behandlingen. Den eldste og yngste skal blant annet ha fått posttraumatisk stressyndrom, mens det mellomste barnet skal være deprimert og traumatisert. C skal ha fått en dissosiativ lidelse og E en utviklingsforstyrrelse.

Lagmannsretten mener det er bevist at de tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalen mot dem.

Mangel på konkrete bevis

Det var kun vitnebeskrivelser og barnas forklaring i dommeravhør som lå til grunn for lagmannsrettens avgjørelse. Foreldrene og deres vitner bestrider forklaringene og at det var slike tilstander i deres hjem. Både far og mor sa at de ville ha grepet inn overfor den andre om noe slikt skulle skjedd.

Foreldrene innrømmet at de hadde klapset barna på hendene og rumpa for å få oppmerksomheten deres, tatt dem i overarmen og løftet dem opp, og at de ikke anså dét for å være vold. De kunne gi barna husarrest med åpen dør.

Avhør med barnevernet

I det første avhøret med barnevernet, 25. november 2014, benektet barna at de ble slått, og fortalte at døra var åpen, og ikke låst, når de hadde husarrest.

Lagmannsretten kritiserer barnevernet for å ha stilt gjentatte ledende spørsmål om vold og ikke lyttet til barna under avhørene. Barnevernet løy også til barna ved å si til dem at de vet at «far slo barna». Men retten mener at forklaringene i dommeravhørene ikke er påvirket av barnevernets fremgangsmåte i samtalene, og at informasjonen som kom frem der, er troverdig.

En sak for offentligheten

Shada-saken har fått stor offentlig oppmerksomhet, og publikum fortjener å få kjennskap til alle sider ved saken.

Document beklager at arbeidet vi har gjort, ikke var grundig nok. Vi skulle sjekket også disse opplysningene tidligere, og fulgt dem opp.

Dommen er basert på mangelfulle bevis. Hva skjedde i forkant av avhørene? Barna var plassert i fosterhjem og hadde hatt kontakt med barnevernet. Kan de ledende spørsmålene og manipulasjonen ha fortsatt? Eller var forholdene i hjemmet verre enn vi er blitt fortalt?

Uansett er forholdene rundt Shadas dødsfall mystiske. Men de nye opplysningene nyanserer bildet.

Fortsatt er det mange uavklarte spørsmål i saken. En jente blir funnet død på rommet sitt, tilsynelatende hengt i en ladekabel festet til en gardinstang. Dødsattesten er underskrevet av en lege som ikke kan identifiseres, da attesten ikke inneholder noe helsepersonellnummer. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) skal ha blitt kontaktet, og livredning skal ha blitt forsøkt. Denne samtalen er ikke registrert hos AMK, ifølge foreldrenes juridiske representant Rodgeir Vinsrygg.

I en sak som denne må alle forhold undersøkes. Document fortsetter å følge saken.

*) Dommen er anonymisert, men dreier seg om to palestinske foreldre som er blitt fratatt sine tre barn av barnevernet. Den eldste er en jente født i 2003, Shada. Utgangspunktet for at barnevernet tok affære, var at en lærer sendte inn en bekymringsmelding etter at et av barna ble våt på buksa under en skoletur og ikke ville gå hjem for å skifte. Læreren skal ha tolket dette som at jenta var redd for å gå hjem. Detaljene stemmer med Shada-saken.