«Egenberedskap»

Gården tilhører Jens Petter Haug, som på Facebook skriver: Driver en gård med bare kornprodukter, fyller dieseltankene opp om høsten, på ett år har den kostnaden økt med 100.000 kr. En økning i prisen på nesten 70 %, denne kostnaden går på at nettoen blir tilsvarende mindre, og fra nyttår skal den også CO2-belastes. Bruker propan til oppvarming til kyllingene, den har nå en stund vært belastet med 50 % CO2-avg. I tillegg skal vi nå ha klimakalkulator på gården, og går den i minus, må vi betale avgift der også. Det pussige i den forbindelse er at det som gir pluss i klimaregnskap, får vi ikke regne med. Og Bondelaget går god for idiotiet. Meldt meg ut derfra.

Mandag 26. oktober 2026 startet egenberedskapsuka, hvor myndighetene ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har fokus på hvordan den enkelte innbygger kan forberede seg på en krise eller krig. Opptøyene i flere europeiske land tydeliggjør behovet på en måte som for Documents lesere neppe er overraskende, men det er like fullt viktig å faktisk være forberedt. Denne gangen fokuserer myndighetene på internett og mobil, mens de tidligere har hatt bredere fokus.

DSBs målsetting med egenberedskap er å hjelpe den enkelte til å kunne klare seg selv i en hel uke. Document vil i en artikkelserie se nærmere på samfunns- og egenberedskap. I denne første artikkelen vil forfatteren dele noen overordnede betraktninger, mens senere artikler vil ta opp spesifikke temaer, råd og vurderinger vi mener den enkelte bør gjøre seg. Målet er å dekke opp svakheter ved DSBs råd, og gi deg som leser et bedre grunnlag for å forberede deg og din familie på en krise.

Da og nå

For 40 år siden, under den kalde krigen, hadde Norge en beredskapsmodell som i stor grad var statlig og basert på lagre kombinert med betydelig innenlandsk produksjon. Vi hadde store lagre av drivstoff, og tre raffinerier, mot dagens ene. Vi hadde Norsk Medisinaldepot som, sammen med innenlandsk farmasi, sørget for legemiddelberedskap. Vi hadde store kornlagre, og egenforsyningen av poteter og grønnsaker var vesentlig større enn i dag. Menyen bestod i større grad av mat som lar seg produsere i Norge. Arealet brukt til matforsyning var også mye større, og dagens produksjon er i større grad avhengig av gjødsel, som også har sine forsyningsmessige utfordringer. Vi har fortsatt fiskeriene, men disse krever igjen tilgjengelighet av drivstoff. Oppdrettsnæringen har kommet til, men denne er i stor grad basert på importert fôr, noe som også gjelder produksjonen av svin og fjærkre.
Kort oppsummert er vi langt dårligere stilt enn vi var.

Hamstring

Vi husker alle hvor sårbare globale forsyningslinjer viste seg å være da store deler av verden stengte ned i 2020, da butikkene på kort tid gikk tomme for toalettpapir og en rekke andre essensielle varer. Dette skyldtes hamstring, og viste med all tydelighet en konsekvens av dagens just-in-time modell for vareforsyning, med bare små lagre av det meste. En hovedhensikt med egenberedskap er nettopp for hver enkelt å gjøre seg og sine mindre sårbare for dette. Myndighetene forsøkte i 2020 å oppfordre publikum til la være å hamstre, noe som bare i begrenset grad lyktes. Dette er helt naturlig – er man usikker på om det finnes varer å få kjøpt i morgen, kjøper man det man kan i dag. Spesielt nettopp når man vet at samfunnet har lite på lager å fylle butikkhyllene med. Myndighetene har altså, gjennom reduksjonen i beredskapen, sannsynligvis gjort problemet med hamstring i krise større enn det ellers ville vært.

Planlegging, helhetstenkning, kunnskap og ferdigheter er beredskap

Beredskap er mer enn bare å ha nødvendige varer i hus, vet du ikke hvordan du bruker primusen, er den til liten nytte. Bruker du utstyr feil, kan det i verste fall koste liv, eksempelvis om du kjører et aggregat innendørs, med kullosforgiftning som resultat. Og stearinlys og vedovn er verdiløst om du ikke har fyrstikker, med mindre du er en av de få som har øvet deg på å gjøre opp ild uten. Og har du ikke brukt vedovnen på 20 år, kan det være ubehagelig å oppdage at kråka har bygd generasjonsbolig i pipa …

Egenberedskap er personlig

Hva som utgjør en god egenberedskap, finnes det intet fasitsvar på, det er viktig å vurdere grundig din families unike behov. I denne artikkelserien vil vi sette søkelys på en rekke spørsmål dere bør tenke på, og hvor godt du og dine klarer dere gjennom en krise, vil avhenge av hvor seriøst du tar oppgaven.