¹⁴Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem:

«Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord! ¹⁵ For disse er ikke drukne, slik som dere mener. Det er jo bare den tredje time på dagen! ¹⁶ Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:

¹⁷Det skal skje i de siste dager, sier Gud,
da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød.
Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord.
Deres unge menn skal se syner,
og de gamle blant dere skal ha drømmer.
¹⁸ Selv over mine treller og trellkvinner
vil jeg i de dager utgyte av min Ånd,
og de skal tale profetiske ord.
¹⁹ Jeg skal gjøre under oppe på himmelen
og tegn nede på jorden,
blod og ild og røkskyer.
²⁰ Solen skal bli forvandlet til mørke
og månen til blod,
før Herrens dag kommer, den store og herlige.
²¹ Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn,
skal bli frelst.»

Apostelens Gjerninger 2, 14–21

Pinsen, for mange den uforståelige av alle de kristne høytider, for andre en høytid de forbinder med pinsevenner og uttrykk for stor glede og begeistring. Sjelden blir den omtalt som stadfestelsen av treenigheten og starten på vår sivilisasjon, det er ofte et oversett faktum, pinsen er nemlig viktigere enn de fleste tror.

Vi sier ofte at Gud er kjærlighet, uten at vi helt synes å forstå hva det innebærer. Noe det er viktig å være klar over, er at kjærligheten ikke eksisterer for seg selv. Kjærligheten er ren relasjon mellom to, og Den Hellige Ånd er derfor relasjonen mellom Faderen og Sønnen, en relasjon som har vært til stede fra evighet av, og der de alle er like i makt og ære.

C.S. Lewis skrev en gang at kjærligheten mellom Faderen og Sønnen er så sterk at den er en egen person i guddommen. Thomas Aquinas sier at kjærligheten i Gud er Ånden, og at Den Hellige Ånd utgår fra Faderen og Sønnen. Den Hellige Ånd berører dermed det vesentlige med tanke på relasjonen i Treenigheten.

Kjærligheten mellom Faderen og Sønnen gjør Treenigheten unik. Det er Guds kjærlighet som gir rom for fri vilje hos skapningen, og det er derfor Gud gjør alt for å oppnå en frivillig kjærlighetsrelasjon med mennesket.

Det er altså inn i dette forholdet Gud ønsker å invitere mennesket, og for at det skal la seg gjøre, ble kirken opprettet, og det skjedde på historiens første pinsedag. Guds menighet, Jesu Kristi legeme på jord, ble etablert. I sin første tale som apostelen Peter holdt i Jerusalem denne dagen, snakket han om Herrens dag. For jødene var det et spesielt uttrykk. Jødene ga aldri opp tanken på at de var Guds utvalgte folk. De hadde derfor kommet til den konklusjonen at det mennesket ikke kunne gjøre, måtte Gud gjøre. De så derfor fram til at Gud skulle gripe direkte inn i historien og opphøye dem til den ære de drømte om.

Menneskets historie ble derfor delt inn i to perioder, den nåværende, som var ond og dømt til undergang, og den kommende tid, som skulle være Guds herlige tid. Mellom disse to kom Herrens dag. Og i sin tale bekrefter Peter dette. Han sier til jødene at i generasjoner har de drømt om den dagen da Gud skulle bryte inn i historien, og at med Jesus Kristus er dagen kommet. Bak Peters billedbruk finner vi troen på at med Jesus har Gud personlig trådt inn på scenen i menneskets historie.

Menigheten, etablert den første pinsedag, er Jesu legeme på jord og holdes i live av Den Hellige Ånd, som herliggjør Jesus Kristus. Den Hellige Ånd skal derfor, slik det står i Johannes’ evangelium, veilede de troende til sannhet, og vise dem hva som er rett, synd, rettferdighet og dommen. Det faktum at mennesket nå forstod Gud som treenighet, et hellig kjærlighetsfellesskap de ble invitert inn i, er det mest radikale bruddet i menneskehetens historie. Vi forstod at Gud ikke er en tyrann, en slavedriver eller kun en lovgiver.

Fremfor alt forstod mennesket at Gud ikke er en hevngjerrig skaper som vil benytte enhver anledning til å slå ned på våre feiltrinn. Guds budskap er at vi er skapt for én hensikt: at vi skulle dele hans evige kjærlighet og lykke. Og frelsen var en gave gitt oss av Faderen gjennom Sønnen og gjort mulig med Den Hellige Ånd. Ikke bare for tilgivelsen og gjenopprettelsen, men for at vi skulle bli inkludert i det fellesskapet Treenigheten er. Og det hele startet med den første menigheten den første pinsedag i Jerusalem.

Et like avgjørende historisk vendepunkt var at mennesket forstod at Gud, som talte like varmt om sin kjærlighet til oss som brudgommens kjærlighet til sin brud, ikke ville tvinge noen. Mennesket er kalt til å elske, men uten frihet er kjærlighet umulig. Vi står fritt til å avvise Gud, men vi kan ikke ødelegge hans kjærlighet til oss. Det er den kjærligheten, Den Hellige Ånd, pinsen handler om.

Vi er skapt til kjærlighet. I pinsen inviteres vi tilbake til fellesskapet med skaperen med utgangspunkt i kjærligheten.

Pinsen kalles derfor kirkens fødselsdag, og la grunnlaget for en ny sivilisasjon der kirken som organisasjon og med kristen tro som motivasjon spilte en avgjørende rolle for samfunnsutviklingen.