Eksil-iranere: Vi ser hvor Europa er på vei

Jeg er stolt. For første gang ser jeg et ikke-europeisk folk som høyrøstet kjemper for grunnleggende europeiske verdier.

Det er oss iranere. Vi er selv innvandrere og flyktninger i Vesten. Vi har ingenting imot mangfoldet, vi er en del av det og har bidratt til det. Vi kom ikke til Europa og Norge for å ødelegge. Vi kom fordi vi kjente verdien av det som finnes her. Men vi ser med bekymring på at den ideologien som ødela Iran, gradvis spiser seg inn i europeiske samfunn; hvordan islam overtar institusjon etter institusjon. Og vi vet hva den ideologien gjør når den får makt. Den er nådeløs.

En livsfarlig illusjon

For bare 50 år siden var Iran et av de mest moderne og vestlig orienterte landene i Midtøsten. Teheran hadde et pulserende kulturliv, kvinner studerte ved universitetene, de gikk i miniskjørt, drev bedrifter og deltok i samfunnet. Landet hadde en voksende middelklasse, et fungerende europeisk-inspirert rettsvesen og en ambisjon om å bli en fremtidsrettet regional stormakt. Teheran var «mer europeisk enn mange europeiske byer».

Da den islamske revolusjon kom i 1979 forsto mange ikke hva de hadde sluppet inn før det var for sent. Iran gikk fra å være et relativt sekulært og fremtidsrettet samfunn til et teokratisk diktatur hvor folks privatliv kontrolleres, kvinner piskes for «upassende» klær og opposisjonelle henges opp i heisekraner. Millioner flyktet. Titusener er drept.

Vi iranere bærer denne erfaringen i oss – og vi ser hvor Europa er på vei. Det er det vi advarer mot.

Ikke fordi vi hater muslimer. Ikke fordi vi er imot mangfold. Ikke fordi vi vil skape frykt. Men fordi vi gjenkjenner mønsteret.

Vi kjenner språket. Vi kjenner taktikken. Først kommer offerrollen. Så kommer kravene. Så kontrollen. Til slutt kommer trusselen mot alle som våger å stå imot.

Vårt bidrag er erfaring. Den har vi betalt en høy pris for

Vi ser hvordan ytringsfriheten gradvis begrenses av hensyn til «religiøs sensitivitet». Vi ser hvordan parallellsamfunn vokser frem, hvordan sharia-normer utfordrer nasjonal lovgivning. Vi ser hvordan venstresiden prioriterer «dialog» med ekstreme miljøer fremfor å forsvare sine egne borgeres rettigheter og kultur. Vi ser hvordan kritikk av islam blir stemplet som «rasisme», mens reelle problemer med integrering, antisemittisme og kvinneundertrykkelse bagatelliseres eller fornektes.

Europa tror dette kan håndteres med ettergivenhet og snillhet. Det er en livsfarlig illusjon.

Venstrepartiene som idag regjerer Europa, beskytter ikke egne land og kultur. De har satt seg fore å akselerere utviklingen. Under dekke av medmenneskelighet og «mangfold» åpner de dørene for krefter som undergraver grunnlaget for det samfunn de later til å forsvare.

Vi iranere har allerede mistet vårt land én gang. Vi vil ikke at det samme skal skje med Vesten.

De som ikke forstår det, vil komme til å forstå det

De som ikke forstår det nå, vil komme til å forstå det. Historien gjentar seg om man ikke lærer av den.

Derfor sier vi ifra. Vårt bidrag er erfaring – og den har vi betalt en høy pris for.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner»!

Amir Tehrani
Amir Tehrani er født i Teheran i 1976. I 1987 flyktet familien fra krigen mellom Iran og Irak og fra det islamske regime. Tehranis mor var kristen og hans far hadde problemer med regimet. Sønnene kunne når som helst bli innkalt til militæret og det var stor risiko for ikke å overleve. Som innvandrer var livet i Norge vanskelig i starten. Etter massakrene i Iran har han engasjert seg fullt i motstanden som vaktleder i Guard Javidan. Der står han opp for rettferdighet – og har et håp om at kronprins Reza Pahlavi skal vende tilbake til Iran og at folket gis en ny sjanse til frihet og utvikling av samfunnet.

Gjesteskribent»Iran