I uke 20 skjedde det et vitenskapelig klimajordskjelv, men her i Norge skapte det ingen overskrifter: En IPCC-komite ansvarlig for å utarbeide IPCCs spådommer om fremtidens klima, forkastet de mest katastrofale spådommene som har vært i bruk siden 2009. Disse «worst case»-projeksjonene har dannet grunnlaget for den enorme strømmen av dommedagsvarsler i vestlige medier siden 2009.

Det er fremskrivningene med de vitenskapelige betegnelse RCP 8.5 samt SSP5-8.5 og SSP3-7.0 fra IPCCs sjette rapport (AR6) som nå er kansellert av Scenario Model Intercomparison Project / ScenarioMIP. Disse ble offisielt erklært som usannsynlige («implausible») og er fjernet fra det fremtidige rammeverket for klimamodellering.

Dette er de tre fremskrivningene som spår de høyeste CO2-nivåene og den sterkeste temperaturøkningen frem mot år 2100. Nettopp disse scenariene danner grunnlaget for regjeringens klimapolitikk, og brukes blant annet av Miljødirektoratet til å fastslå offentlig politikk. Dette er også grunnlaget for mange tusen studier som slår fast at klimadommedag er nær. Nå har IPCC fjernet hele grunnlaget. Hva gjør regjeringen med dét?

Ikke lenger noe grunnlag for å spå klimadommedag

Selvfølgelig har ikke norske medier kommunisert dette til publikum med et ord, men i andre land har det vakt betydelig oppmerksomhet: Selv The New York Times publiserte en kronikk av forfatter Matt Huber med tittelen «Demokratene trenger ikke lenger å drive valgkamp om klimaendringer» basert på IPCC-endringen. Vinklingen innebærer at velgerne uansett har fått mer enn nok av klimadommedag og høye klima-kostnader.

Også nederlandske og tyske aviser har omtalt skiftet fra IPCC. På førstesiden i De Volkskrant 4. mai ligger artikkelen «IPCC forkaster dommedagsscenario: oppvarming på maksimalt «bare» 3,5 grader innen 2100». I den tyske avisen Die Welt gikk Axel Bojanowski ut med artikkelen «Hvorfor klimaforskere plutselig forkaster sitt mest dramatiske scenario» den 11. mai. Her kritiserer han lobbyen som har fått publikum og politikere til å tro at disse urealistiske scenarioene er sannhet.

Også USAs president «The Donald» har fått med seg jordskjelvet, og kommet på banen med vanlig klartekst på Truth Social:

– TAKK OG FARVEL! Etter 15 år med Demokrater som lovet at»‘klimaendringer kommer til å ødelegge planeten» har FNs øverste klimakomité innrømmet at deres egne prognoser (RCP8.5) var FEIL! FEIL! FEIL! Altfor lenge har klimaaktivisme blitt brukt av Demokratene til å skremme amerikanere, presse frem forferdelig energipolitikk og finansiere MILLIARDER til sine falske forskningsprogrammer. I motsetning til Demokrater, som bruker klimaalarmisme-vås for å presse frem sin NYE GRØNNE SVINDEL, vil min administrasjon alltid være basert på SANNHET, VITENSKAP og FAKTA!

Et betydelig skifte som ingen vil at du skal vite om

Nyheten er altså et betydelig skifte fra FNs klimapanels side, og vil du ha mer detaljer om RCP 8.5 etc., anbefaler vi Klimarealistene, som har omtalt saken, og denne artikkelen fra whatsupwiththat.com. Men hva er implikasjonene? Hvorfor skjer dette, og hvilken betydning har det?

Der må jeg spekulere, men for Norges del vil det ikke ha noe som helst å si. Klimaindustrien som lever av offentlige klimasubsidier og sysselsetter titusenvis av mennesker, har også totalt meningsmonopol i NRK og norske hovedstrømsmedier. Der kan klimaaktivister si hva det skal være for å skremme folk til lydighet. Så som denne skrullete artikkelen med Ciceros yppersteprest Bjørn Samset i 2023.

Hvorfor slette «worst case», og hvorfor nå?

Alle som kan regne, forstår at dagens vedtatte «klimamål» er umulige å oppnå. Men for å lansere nye klimamål, og utsette dommedag fra dagens 2030/2050 til f.eks. 2040/2060, må først det «vitenskapelige» grunnlaget endres, så det passer til dagens situasjon. Og det kan være dette IPCC er i gang med. Noen kilder hevder også at klimatiltakene har vært så vellykkede at «worst case» ikke lenger kan inntreffe. Det rimer dårlig med den jevne økningen av verdens CO2-utslipp.

Dessverre har klimahysteriet aldri vært basert på fakta, vitenskap, observasjon eller resultater. Som jeg (og tusenvis av andre analytikere) grundig har dokumentert gjennom 15 år, er klimasaken et kvasireligiøst, kollektivt massehysteri basert på politisk makt, offentlig pengebruk, bestillingsforskning og propaganda.

Det holdes i live gjennom å tilsidesette all reell diskusjon, fremme vitenskapelig falsifisering, snylte på vitenskapen og presentere modellering og spådommer om jordens kaotiske klima som absolutte, empiriske sannheter gjennom konsensus. Samtidig skal «jorden reddes» ved at private aksjeselskap mottar offentlige penger for å bygge «klimatiltak» som politikerne har oppfunnet, basert på ingenting. Det er latterlig.

Fakta, vitenskap og resultater biter ikke på klimahysteriet

Implikasjonen av dette er imidlertid ingenting å le av: Klimahysteriet er et politisk maktmiddel og en korrupt pengemølle. Derfor vil aldri fakta, vitenskap, observasjon og resultater ha noen som helst effekt for å stoppe klimahysteriet og pengegaloppen. Hadde fakta hatt noen effekt, ville nemlig klimahysteriet kollapset for ti år siden. Klimakatastrofen er resirkulert fiksjon, og de påståtte «klimatiltakene» virker ikke, men observasjon er irrelevant:

Dette kollektive selvbedraget er nemlig også historiens største bobleøkonomi, som snylter på overføringer av offentlige penger og skaper maktovergrep, Ponzi-svindel, pyramidespill og offentlig/privat korrupsjon vestlige land aldri har sett maken til. Ingen aktører i denne loopen vil tillate sannheten å komme frem, og derfor eksisterer ikke IPCCs kansellering eller andre negative resultater i norsk offentlighet.

Alt er business as usual, for klimasaken handler bare om makt, penger og prestisje. Din avmakt og dine penger – som andre kjøper seg prestisje for.