Det er presidentvalg i Frankrike i 2027, og meningsmålinger peker allerede i retning av at Jordan Bardella, Marine Le Pens arvtager som frontfigur for Rassemblement National (RN), vil vinne valget uansett hvem som blir motkandidat i andre runde.

I et intervju med den tyske avisen Frankfurter Allgemeine et års tid før valget, varsler Bardella store endringer i fransk politikk hvis han blir president.

Bardella strekker ut en slags hånd til Europas gamle høyreside idet han roser Tysklands statsminister Friedrich Merz (CDU) i migrasjonspolitikken og i «spørsmålet om å redusere byråkratiet og nødvendigheten av å bygge et konkurransedyktig Europa», men han markerer også forskjeller, først og fremst i klimapolitikken:

Som leder for den største opposisjonsfraksjonen i EU-parlamentet fører jeg en politisk kamp mot Green Deal og mot EU-kommisjonen under ledelse av Ursula von der Leyen, som delvis er ansvarlig for Europas økonomiske nedgang. Også i migrasjonspolitikken er jeg enig med forbundskansleren. Tyskland har gjeninnført grensekontroller, noe som har en avskrekkende effekt. Frankrike og Tyskland kan i denne saken, med støtte fra Italia, se for seg fornyet samarbeid.

Bardella er ikke imot innvandring, men vil at den skal være til fordel for Frankrike:

Vi henter inn mennesker med lav kompetanse og lar våre kloke hoder utvandre. Vi ønsker at Frankrike fortsatt skal være åpent for dem som kommer til oss med vilje til å arbeide og bidra til økonomisk suksess. Vi streber etter en restriktiv endring i innvandringspolitikken.

Hvordan skal dette konkret se ut?

Vår nasjonale lovgivning må ha forrang fremfor EU-lovgivningen i innvandringspolitikken. De som er født i Frankrike, skal ikke lenger automatisk få statsborgerskap. Asylsøknader skal behandles ved ambassadene i hjemlandene. Utenlandske lovbrytere må systematisk utvises. Derfor vil vi først og fremst organisere en folkeavstemning om innvandring og innføre en fortrinnsrett for franske statsborgere når det gjelder sosialhjelp.

Bardella lar seg ikke affisere av reporterens innvendinger om at noe slikt ville være i strid med EU-retten:

Folkeavstemningen vil føre til at den nye innvandringsloven får forfatningsrang, som står over EU-retten. Samtidig forblir vi innenfor det europeiske rettsrammeverket, slik Danmark har forhandlet seg frem til i spørsmål om sikkerhet og innvandring med sine opt-out-klausuler.

Slik kan Frankrike beskytte seg mot andre EU-lands liberale innvandringspolitikk, mener Bardella:

Vi vil kreve en reform av Schengen-området i EU-rådet. Den frie bevegeligheten skal være forbeholdt EU-borgere. Det er uakseptabelt at den spanske statsministeren uten forhåndskonsultasjon utsteder oppholdstillatelser til en halv million ulovlige innvandrere, og at disse deretter kan bevege seg fritt i alle andre EU-land i Schengen-området.

Bardella markerer derimot avstand til AfD i Tyskland:

Er du, i likhet med AfD, for remigrasjon?

Mange av AfDs standpunkter er uforenlige med våre prinsipper. Vi har hatt politiske meningsforskjeller som vi har gitt klart uttrykk for. AfD sitter ikke i samme fraksjon som oss og er ingen alliansepartner på europeisk nivå.

Bardella anerkjenner ikke desto mindre at «AfD har klart å få CDU/CSU til å snu i migrasjonspolitikken».

Von der Leyen burde gå av, mener han:

Det ville være en fordel om EU-kommisjonspresident von der Leyen trakk seg. Hun bærer et svært stort ansvar for den økonomiske svekkelsen av Europa, enten det gjelder den grønne ideologien om «nedvekst», utfasingen av forbrenningsmotorer eller avviklingen av kjernekraft.

Von der Leyen er fullstendig ute av stand til å forsvare europeiske interesser, sier Bardella.

Også i energipolitikken varsler han nasjonal forrang:

Vi ønsker å trekke oss ut av prisreguleringene, for å sikre at Frankrike kan fastsette en fransk strømpris. Akkurat slik Tyskland gjorde for noen uker siden for sin industri. Vi ønsker også å utnytte vårt konkurransefortrinn fullt ut gjennom CO₂-fattig kjernekraft. Tyskland har valgt annerledes, også under press fra De Grønnes løgner.

Vindkraft har han ingen sans for:

Vindmøller subsidieres i dag massivt. Litt over åtte milliarder i året går fra statsbudsjettet til vindkraft og solcellemoduler fra Kina. Jeg er i utgangspunktet for fornybar energi, men for tiden er det effektivitetsproblemer. Vindmøller går på tomgang en fjerdedel av tiden. Resten av tiden kan ikke strømmen lagres, slik at den selges til lave priser til utlandet. Vindmøller skjemmer landskapet. I tillegg forsterker de avhengigheten av utenlandske makter som Kina.

I forsvarspolitikken vil Bardella trekke Frankrike ut av NATOs kommandostrukturer så snart Ukraina-krigen er over, etter modell av det tidligere president Charles de Gaulle i sin tid gjorde.

Bardella avviser at han med sine 30 år er for ung til å bli president:

Det har jeg hørt ofte, men kanskje er det allerede for sent om fem år. Frankrike står ved et vendepunkt. Om fem år er det kanskje ikke lenger noen bilindustri eller noe landbruk, og narkotikakarteller hersker i byene våre. Macron ble valgt da han var 39 år. Han har vært en dårlig president, men det skyldes ikke alderen hans. Jeg anser det som en styrke å være 30 år i disse tider.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!