Så ble vi igjen vitne til et antisemittisk terrorangrep i England. Denne gangen i London-bydelen Golders Green, hvor en islamsk innvandrer fra Somalia ved høylys dag trakk en kniv og lemlestet to tilfeldige jødiske menn.

Det ser ut til at begge overlever, men det skyldtes utelukkende at ambulanser fra en privat jødisk organisasjon raskt kom til åstedene. Hvis man hadde måttet vente på den statlige ambulansetjenesten, ville ofrene formodentlig ha dødd av blodtap. Politiets innsats lot også mye tilbake å ønske. Tre politifolk måtte ha hjelp av private borgere for å overmanne den velfødde antisemitten.

Myndighetene anført av statsminister Keir Starmer har reagert med de vanlige frasene om at ugjerningen er et angrep på hele Storbritannia, noe som selvfølgelig er tull, siden den var spesifikt rettet mot det jødiske samfunnet.

Men det er de offisielle myndighetene ikke særlig ivrige etter å innrømme, for da kunne de neppe unngå å nevne det jødehatet som herjer blant landets muslimer og deres allierte på den engelske venstresiden.

De kunne også risikere å bli spurt om hva de har tenkt å gjøre med denne pesten. Men regjeringen og politiet må for alt i verden unngå å peke på konsekvensene av den muhammedanske masseinnvandringen. Muslimene er jo en berikelse, har vi hørt fra de store partiene, Labour og De konservative, som begge bærer ansvaret for befolkningsutskiftningen.

De har åpnet porten for den vestlige sivilisasjonens fiender, og den står fortsatt åpen. Og nå vet de ikke hva de skal gjøre for å dempe den engelske befolkningens raseri over at landet deres er blitt gitt bort til fremmede bak ryggen på dem.

De fleste medier har reagert som de pleier. De meddeler at de ikke kjenner overfallsmannens motiv, selv om alle med litt vett i skallen allerede vet hva det er.

En stat hvor den herskende klassen ligger i krig med landets opprinnelige befolkning, må nødvendigvis gå i oppløsning. Og hendelsene i Golders Green er et varsel om hva vi kan forvente når staten ikke lenger kan eller vil sikre lov og orden: Innbyggerne må selv sørge for å forsvare seg mot dem som demonstrerer for en verdensomspennende intifada, slik vi har sett ved flere engelske massedemonstrasjoner.

Tilfeldige sivile måtte gripe inn for å overmanne knivstikkeren, og private ambulanser måtte kjøre ofrene til sykehuset.

Men slik er det når samfunnspakten ikke lenger gjelder.

Pakten innebar at myndighetene garanterte lov og orden og sikret borgerne beskyttelse mot ugjerningsmenn. Til gjengjeld skulle borgerne avstå fra å ta loven i egne hender.

I Danmark går denne implisitte forståelsen tilbake til Jyske Lov fra 1241. Lovens medforfatter, biskop Gunner av Viborg, som antas å ha skrevet den berømte innledningen («Med lov skal land bygges»), hadde aldri i sin villeste fantasi forestilt seg at kristne land ville importere utallige millioner fremmede, som har kommet for å omstyrte den eksisterende orden og undertvinge landets opprinnelige folk.

Men når samfunnspakten ikke lenger gjelder, og ordenen har brutt sammen, må innbyggerne organisere seg til selvforsvar og selvhjelp, som vi så i Golders Green.

Og det blir selvsagt den fremtiden vi også må belage oss på i Danmark, hvor vi allerede har innført særskilt beskyttelse av islam.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.