Den 7. april skjedde det noe ganske uvanlig i tysk politikk: Tysklands nåværende nærings- og energiminister Katherina Reiche fra CDU opptrådte som gjesteskribent i Frankfurter Allgemeine Zeitung, og kronikken hennes bærer overskriften «Schluss mit der Selbsttäuschung in der Energiepolitik» Her påpeker hun at det ikke er noe «energiskifte» på gang i Tyskland, som i realiteten fortsatt drives av fossile hydrokarboner.

Hun kan naturligvis ikke si dette i klartekst, for hvis du tror at det «grønne skiftet» er hellig i Norge, så er det fortsatt totalitært i Tyskland. Det er tryggere å tegne karikaturer av Muhammed enn å påpeke at «grønt skifte» er selvbedrag frakoblet alt av realfag, derfor pakker Reiche de tyske ordene sine inn i politisk bomull. Men det forhindret ikke at alarmklokkene begynte å ringe på venstresiden og hos deres private profitører i klimaindustrien. Kritikken hagler, men tallfakta bryr seg jo ikke om klimamoralisme:

Ekstreme kostnader for lite resultater

Bare en femdel av energiforbruket i Tyskland kommer fra vind og sol gjennom ikke-fornybare vindturbiner og solpaneler, til tross for vanvittige offentlige utgifter. Industrien i Tyskland er på knærne og sier stopp på grunn av høye energikostnader og endeløst klimabyråkrati, som igjen gir en historisk avindustrialisering. Tyske husholdninger lider under eksploderende energikostnader og betaler nå over fire kroner per kilowattime.

Fra artikkelen kan man lese at strømprisene i Tyskland ligger over snittet for EU. Kostnadene for å holde nettet stabilt og fungerende, har eksplodert til 36 milliarder euro i året, som er over 4000 kroner per tysk borger, og det vil stige til 90 milliarder euro per år innen 2035. Det samme skjer her i Norge. Og som hun helt riktig påpeker:

– En energipolitikk som ignorerer systemkostnadene, vil til slutt ruinere landet den later som den skal redde.

Disse kostnadene genereres av over 30.000 vindturbiner i Tyskland som leverer strøm i hytt og pine, uten forutsigelighet. Hvis det blåser akkurat passe, kan disse generere mer strøm enn nettet kan bruke, og man kan ikke lage strøm uten at noen bruker den. Det gjør at staten må betale enorme summer til vind- og solanlegg for å stenge ned og ikke produsere strøm, og den kontrakten gjelder i  20 år. Det er helt forrykt. Ingen annen industri får sånne særfordeler, men ellers hadde det ikke blitt noen vindturbiner eller solpaneler.

Ministeren ber om  «seriøs energipolitikk»

Katherina Reiche er ikke den første som ber om realisme, og løsningene hun foreslår, er ikke å bygge enda flere vindmøller og solpaneler, slik man har forsøkt siden 2010 – og som også norske klimapolitikere ønsker, fordi vindkraftselgerne sier at dét er lurt.

I stedet vil hun bremse utbyggingen av sol- og vindkraft. Tyskland fikk 1000 nye vindturbiner bare i 2025  noe som bare gjør problemene verre og verre. Fornybarprofitørene må ta mer av kostnadene, gasskraftverkene (som Tyskland bygger flere av) skal opprettholdes i energimiksen, hun ønsker flere regulerbare kraftverk, og nye markedsmodeller som belønner stabil kraftproduksjon.

Dette er nye og dristige toner i tysk toppolitikk, og det kommer fra Reiche, som faktisk har utdannelse som kjemiker, var adm.dir. i foreningen for kommunale energiselskaper i Tyskland i 2015–2019, og adm.dir. i Westenergie AG fra 2020 til 2025. Så hun vet faktisk hva hun snakker om, i motsetning til klimahysterikerne.

Men klimareligionen har fortsatt definisjonsmakten i Tyskland, selv om løsningene ikke virker og klimamålene aldri har vært oppnåelige. Dessverre er klimahysteriet basert på myter, makt, fanatisme og grådighet. Derfor har resultater, empiri, fakta, matte og vitenskap null effekt.

Da ville klimahysteriet vært over før det begynte.