Frankrikes nasjonalforsamling skal torsdag og fredag behandle et lovforslag om å gjøre «nye former for antisemittisme» straffbare. Motstanderne frykter kriminalisering av ytringer.

Minst 660.000 personer har skrevet under på en offisiell protest mot den såkalte Yadan-loven. Den er oppkalt etter den jødiske politikeren Caroline Yadan, en tidligere alliert av president Emmanuel Macron og folkevalgt representant for franske statsborgere i utlandet, deriblant Israel.

Målet med loven er å få slutt på antisemittisme som skjuler seg bak anti-sionistiske og pro-palestinske budskap. Blant argumentene til støtte for proposisjonen er den dokumenterte økningen i antallet antisemittiske «hendelser» i det offentlige rom, spesielt etter Hamas-massakrene og Israels motoffensiv i Gaza siden 2023.

Motstanderne bekymrer seg for ytringsfriheten, og især for muligheten for at pro-palestinske utsagn, «fredsaktivisme» og kritikk mot den israelske staten kriminaliseres.

Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu har tatt stilling i favør av forslaget. Han går også inn for Macrons initiativ om å frata politikere som kritiserer Israel i for harde ordelag, retten til å stille til valg.

– Valgbarhetsnekt på grunn av antisemittisme må skrives inn i lovverket vårt, sa Lecornu i februar, på den årlige middagen i Rådet for jødiske institusjoner i Frankrike (CRIF).

Utvider eksisterende antiterrorlov

Konkret foreslår Yadan-loven å utvide nedslagsfeltet til den eksisterende loven om forbud mot å gi eller uttrykke støtte til terrorisme. «Muntlig antisemittisme» vil kunne medføre en straff på inntil fem års fengsel og bøter på 75.000 euro.

Et av Yadans uttrykte mål er å kriminalisere ytringer som fremstiller terrorisme som en legitim motstandskamp.

Yadan, som tok avstand fra Macrons parti etter at Frankrike anerkjente den palestinske staten i september i fjor, ønsket også å straffe «indirekte provokasjoner» med en hypotetisk antisemittisk hensikt. Lovkommisjonen forkastet imidlertid denne delen, fordi teksten var for tvetydig.

Fagforeningslederen Jean-Paul Delescaut ble dømt til fengsel, men senere frikjent etter anke, for å ha publisert et manifest høsten 2023 der han forklarer Hamas’ angrep med at innbyggerne i Gaza er undertrykket.

Vil straffe «fornektelse»

Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil det også innføre en ny straffbar handling:

«Oppfordringer til ødeleggelse av eller fornektelse av en stat.»

Lovteksten omfatter også kriminalisering av «terrorapologetisme», inkludert «implisitt» eller «overdreven trivialisering» av den slags unnskyldninger.

Kritikerne mener at paragrafen for eksempel vil undertrykke analyser som ser på en tostatsløsning i Midtøsten som urealistisk på grunn av jødiske bosetninger i palestinske områder.

Til og med «Den fransk-jødiske unionen for fred» kaller loven for en «sensurmaskin» og frykter at den vil forsterke antisemittismen i stedet for å bekjempe den.

Reportere uten grenser mener at loven vil skape problemer for pressefriheten – spesielt med tanke på analyser av strategier eller retorikk hos grupper som har fått terrorstempel, eller publisering av propagandabilder fra slike grupper, i journalistisk øyemed.

Bred støtte

Likevel har loven bred bred støtte fra 7 av 11 grupperinger i parlamentet, deriblant Macrons parti, Renaissance, det konservative partiet Les Républicains, Marine Le Pens parti Rassemblement national og Éric Ciottis Union des droites pour la République.

Flertallet i sosialistpartiet er imot, i tillegg til det radikale venstrepartiet La France Insoumise (LFI), De grønne og Kommunistpartiet.

Flertallet av representantene i sentrumspartiet MoDem (Mouvement démocrate), med tidligere statsminister François Bayrou i ledelsen, har uttrykt tvil om hvorvidt forslaget er «hensiktsmessig».

Også FN er på banen, med en rapport som mener at lovteksten er «dårlig definert» og kan misbrukes på vilkårlige vis, spesielt mot menneskerettighetsforkjempere.

Den franske dommeren Marc Trévidic advarer i et intervju med avisen «L’Humanité» om at en formulering om «oppfordring til terrorisme» lett vil kunne brukes vilkårlig.

Arrestasjon av en EU-parlamentariker

Siden Hamas’ massenyrderier i Israel har mange Palestina-aktivister blitt stilt for retten gjennom de eksisterende anti-terrorlovene. Lovene kriminaliserer ulike grader av forsvar og forherligelse av grupper som til enhver tid defineres som terrorister av staten.

Kontroversen rundt lovproposisjonen sammenfaller i tid med arrestasjonen av EU-politikeren Rima Hassan fra LFI, som har palestinsk bakgrunn og er kjent for sin meget krasse kritikk av alt som handler om Israel. Hun ble nylig siktet for å ha delt en tweet om en japansk venstreekstrem som var med på angrepet mot en israelsk flyplass i 1972.

Pågripelsen ble overskygget av at hun skal ha vært i besittelse av et forbudt rusmiddel, men dette er senere blitt avvist av påtalemyndigheten – det skal ha dreid seg om cannabidiol-olje (CBD), et lovlig kosttilskudd fremstilt av cannabisplanter.

Hassan risikerer nå straffesak. Hvis EU-parlamentet opphever den parlamentariske immuniteten hennes, vil hun bli stilt for retten 7. juli for å ha forsvart terrorisme.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere»!