Bensin og diesel belastes med avgifter (utenom moms) på kr 7,57 hhv. kr 6,70 pr. liter. Dels er det veibruksavgift på kr 3,77 for bensin og kr 2,28 for diesel, dels er det avgift på kulldioksid på kr 3,80 for bensin og kr 4,42 på diesel. Høyre har foreslått å midlertidig fjerne veibruksavgiften for å motvirke prisøkningen på råolje og har fått flertall for dette i Stortinget.

Dette har falt noen tungt for brystet. Dagens Næringslivs leder den 26. mars dirret av harme over at endog Høyre kunne innlate seg på en slik uansvarlighet og ignorere selveste prismekanismen, den enkleste måten å få efterspørsel og tilbud til å gå opp. Men bensinen i Norge kommer ikke fra hinsides Hormuzstredet, og markedet for bensin i Norge er for lite for å monne noe særlig for balansen i verdens markeder for bensin, så Høyre kan nok fortsatt sverge til sin barnetro om markedsmekanismene.

Ikke nok med dét. Lederskribenten fant det «merkelig» at politikere skulle se det som sin oppgave å sørge for at folk får bedre råd. Det hadde kanskje vært merkelig om vi levde i et land styrt av en korrupt elite som meler sin egen kake. Men vi lever da vitterlig i et demokratisk land hvor politikere skal tjene velgernes interesser. Eller er DNs lederskribent kanskje en av dem som mener at vi først og fremst skal redde verden, koste hva det koste vil? De siste ukenes skandaleoppslag kunne få en til å tro at vi styres av en korrupt elite som er opptatt av å redde verden, og ikke av sine velgeres ve og vel.

Denne diskusjonen om drivstoffprisene gir oss en god anledning til å se nærmere på drivstoffavgiftene i et mer langsiktig perspektiv. Hva skal de egentlig oppnå? Kulldioksidavgiften skal selvsagt redusere utslippene av kulldioksid, som angivelig skal være skadelige for verdens klima. Det er en overdrivelse og kanskje endog en misforståelse. Kulldioksid i atmosfæren er kun én, og neppe den viktigste, faktor som påvirker klimaet, og dens angivelige oppvarmende virkning har både positive og negative konsekvenser, hvor de positive antakelig dominerer for oss her oppe i nord.

Og selv om det så hadde vært viktig å redusere kulldioksidutslippene i verden, har det ingen hensikt å gjøre det i Norge. Norges utslipp av kulldioksid har ingen målbar effekt på verdens klima, selv om vi måtte innbille oss at kulldioksidutslippene er viktige. Verdens utslipp av kulldioksid fra energi har de tre siste årene økt med nesten 500 millioner tonn pr. år. Norges utslipp pr. år er litt over 30 millioner tonn, mindre enn én tiendedel av verdens årlige økning i utslipp. Det ser altså ut som vi forsøker å redde en verden som ikke vil reddes eller ikke ser behovet for denne redningsaksjonen.

Det er da bare å beklage at Høyre og deres forbundsfeller ikke har gått et skritt lenger og foreslått permanent avvikling av kulldioksidavgiften på drivstoff. Den er bare en belastning for norske forbrukere; for verdens klima betyr den absolutt ingenting.

Rögnvaldur Hannesson er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.