Merz anklager Trump for «massiv eskalering» i Iran-krigen

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz (CDU) er svært kritisk til måten USAs president Donald Trump håndterer Iran-konflikten.

Selv håndterer Tyskland krigen ved å gjøre følgende: absolutt ingenting.

Merz ønsker en de-eskalering, men beskriver utviklingen som USA og Israel står bak, som en «massiv eskalering». Samtidig etterlyser han at USA viser en mer respektfull tilnærming til sine allierte, skriver Die Welt.

«Det Trump gjør akkurat nå, er ikke de-eskalering og et forsøk på å nå en fredelig løsning, men snarere en massiv eskalering med et usikkert utfall. Dette er eskaleringer som allerede er truende. Ikke bare for dem som er direkte berørt, men for oss alle», sa Merz på F.A.Z.-kongressen 2026.

Merz tvilte også på at det var mulig å styrte det iranske lederskapet.

«Er regimeskifte virkelig målet? Hvis det er målet, tror jeg ikke de vil nå det. Det har vanligvis gått galt.»

Allerede første dag ble Irans øverste leder drept, og hans sønn og etterfølger har ikke blitt sett siden han overtok. Det spekuleres i om også han er død, men ubekreftede rykter sier at han ligger i koma.

Tysklands forbundskansler tror ikke USA og Israel vil oppnå suksess i Iran-krigen. I enkelte politiske kretser i Europa, med norske politikere i frontlinjen, virker det som om man faktisk ønsker at USA og Israel skal mislykkes. Den samme holdningen kan man enkelt finne i mange såkalte regimemedier.

Trump har kritisert Tyskland og andre NATO-lands manglende vilje til å bidra til å åpne og sikre Hormuzstredet. Han anklaget Tysklands leder (uten å navngi ham) for å opptre «upassende» ved å uttale: «Dette er ikke vår krig.»

Die Welt tilskriver uttalelsen forsvarsminister Boris Pistorius, fra det sosialdemokratiske partiet SPD.

Men Iran-krigen har store konsekvenser for Tyskland og store deler av Europa, særlig på grunn av økte oljepriser. Tyskland mottar store deler av sin olje gjennom stredet, i tillegg til andre viktige råvarer, som kunstgjødsel og helium.

Merz innser dette, og sa at formuleringen var for enkel.

«Konsekvensene av denne krigen er selvfølgelig også konsekvenser vi må bære, veldig direkte», sa han.

Han refererte også til at iranske missiler er langtrekkende nok til å kunne treffe mål i Europa.

«Så dette er alvorlige trusler som vi må beskytte oss mot.»

Forbundskansleren hadde en telefonsamtale med Trump søndag.

«Jeg sa til ham at hvis du vil at vi skal hjelpe, så spør oss på forhånd, på forhånd, og ikke etterpå, gjennom avisene. Det er en måte å håndtere folk på som vi rett og slett ikke kan akseptere. Vi vil ikke tillate det.»

Onsdag 26. mars, dagen før G7-møtet utenfor Paris, sa dog Tysklands utenriksminister Johann Wadephul at NATO-land og USA jobber med å bli enige om et felles standpunkt i Iran-krigen.

– Selvfølgelig er det viktig å utvikle en felles holdning sammen med våre nærmeste allierte innen NATO, spesielt med USA.

Men Trump ser ut til å være i ferd med å gå lei sine NATO-allierte. Han skal ha gjort dette klart overfor Merz, og skal ha sagt flere ganger: «Jeg trenger ikke NATO.»

Trump har også kritisert andre europeiske NATO-land, som Frankrike, Storbritannia og Spania. Som et stikk til landenes manglende vilje til å bidra i sikringen av Hormuzstredet, samt uttalelser som at Iran-krigen ikke var deres krig, skal Trump ha sagt at krigen i Ukraina da heller ikke var USAs krig.

Når det gjelder de nordiske landene, avviser Norges regjering kategorisk å bidra i Hormuzstredet, og også svenskene sier nei. Kun den danske regjeringen har åpnet døren litt på gløtt. Men hovedfokuset i Norden er fortsatt krigen i Ukraina, som har pågått i over fire år.

Tidligere i mars advarte Trump om en «dyster framtid» for NATO dersom allierte ikke var villig til å bistå til å holde Hormuzstredet åpent for skipstrafikk. Spørsmålet ligger derfor i luften, om enn vagt foreløpig: Nærmer NATOs historie seg slutten?

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.