²⁶ Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, ²⁷ til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. ²⁸ Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» ²⁹ Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. ³⁰ Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
³¹ Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
³² Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
³³ Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
³⁴ Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» ³⁵ Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
³⁶ Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. ³⁷ For ingen ting er umulig for Gud.» ³⁸ Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjeneste­kvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Lukas 1, 26–38

Det er Maria budskapsdag, en dag da vi markerer en av historiens store hendelser. Evangelisten Lukas må ha møtt Maria, Jesu mor, og hun må ha fortalt ham om hvordan Jesus ble unnfanget ved Den hellige ånd. Det er inkarnasjonen vi blir forklart. Gud ble menneske for å frelse oss, noe som fant sted i påsken, en høytid vi også forbereder oss til.

På samme tid forsvarer flere kristne utdannings­institusjoner at de legger til rette for bønn også fra mennesker som tror på noe annet enn kristen­dommen, som for eksempel islam.

Jeg tror ikke noen så for seg at MF viten­skapelig høyskole skulle legge til rette for egne bønnerom for muslimer eller ansette en kjent radikal muslim som Zeshan Ullah Qureshi da skolen ble grunnlagt.

Rektor ved MF Sturla Stålsett sa nylig til Dagen at de er fornøyd med ansettelsen, og at de ikke vurderer de ansattes trospraksis.

Eller som Hallgeir Elstad, fungerende prodekan på Teologisk fakultet, uttrykte seg om bønnerom for muslimer:

Vi ønsker å være et inkluderende studiested, uavhengig av studenters og ansattes livssyn. Det er derfor tatt et initiativ til foreløpig uformelle samtaler internt rundt dette spørsmålet. For oss fremstår det som både naturlig og nødvendig at også læresteder som tilbyr offentlig finansierte kirkelige utdanninger, som TF, legger til rette for og reflekterer mangfoldet i vårt samfunn, og bidrar til å motvirke polarisering ved å ha en tydelig inkluderende profil.

Det er interessant hvordan rektoren ved MF og fungerende prodekan ved TF unnlater å si noe om muslimers tro, hvordan den former deres holdninger og virkelighets­forståelse. For vi vet hva de muslimske ansatte og studenter ved MF og TF sier om kristen­dommens Gud og hvordan han gjennom engelen Gabriel møter en kvinne. Vi vet også hvor troen på en gud som ikke elsker eller trenger å ofre seg selv for å frelse mennesket leder. En gud som bare krever under­kastelse, har nemlig en diametralt annerledes natur enn han som elsket oss så høyt at han ga sin egen sønn. Og kvinnene merker det kanskje best.

Maria skulle bli et svært viktig redskap i det historiske og frelses­historiske vendepunkt og klimaks: at Gud ville sende sin Sønn inn i denne verden som menneske av kjøtt og blod og bli en av oss, alt for å frelse dem han elsker så høyt.

Hva vi er vitne til, er oppfyllelsen av Guds løfter, men samtidig opplever vi den dype relasjonen det er mellom Gud og mennesket. Det er en historie som vi i vår protestantiske kultur har en tendens til å overse dybden av.

Lukas er den eneste av evangelistene som forteller om engelens møte med Maria. Og for et budskap: Hun skal bli mor til Guds sønn.

«La det bli som du ha sagt», svarte Maria engelen. Hun kunne altså sagt nei, eller Gud kunne brukt tvang. Men Gud trenger seg ikke på. Han elsker mennesket, og trengte en frivillig for det kanskje viktigste oppdraget i historien, han kunne nemlig ikke gjøre dette alene. Guds allmakt er av en annen karakter enn det mange tror. Gud var avhengig av en som var villig til å la sitt liv bli totalt forandret. Skulle verden bli frelst, måtte mennesket spille på lag, en jente som var villig, som hadde tillit til Gud.

Historien forteller mye om hva kristen­dommen handler om: en Gud, universets skaper, som i sin uendelige kjærlighet er avhengig av oss for å fullføre sin plan. Som Gregers Lundh skriver i boka «Hellig Univers»: Gud tar ansvar for synde­fallet, ettersom han i sin kjærlighet hadde skapt mennesket med fri vilje: «Han slapp løs kjærlig­hetens fri­villig­het, men han løp aldri fra ansvaret».

Maria oppfatter ellers tydelig engelens budskap som en jødisk jente: Hennes sønn skulle sitte på Davids trone. Han skulle regjere over Jakobs hus, altså Israel. Fremdeles lå det utenfor synsfeltet at det ville bli tale om et nytt Israel som skulle omfatte alle folkeslag. Det tilbakeviser påstander om at dette er kristent legende­stoff.

Og det er ikke en plan B vi er vitne til. Mange tror at Gud, etter å ha tenkt seg om, bestemmer seg for å redde mennesket etter syndefallet. Men kirkefader Augustin mener at dette ikke stemmer. Ifølge ham må Gud nemlig ha forutsett at mennesket ville falle, og han skriver i sin bok «Om Gudsstaten:»

Gud skapte mennesket med fri vilje. Det var et jordisk vesen, men likevel himmelen verdig, dersom det holdt fast ved sin skaper. Men dersom det sviktet ham, ville det føres ut i en ulykke som passet dets natur. Gud visste på forhånd at også mennesket kom til å synde, krenke hans lov og forlate ham. Men han ville ikke ta den frie viljen fra mennesket heller, fordi han også for dets del forutså hvordan han skulle vende ondt til godt. For fra denne dødelige slekt, som virkelig har gjort seg fortjent til fordømmelse, samler nemlig Gud i sin nåde et folk.

Den kristne tro er altså unik. Marias møte med engelen Gabriel ga mennesket en helt ny retning. Vi er alle elsket og like innenfor Gud, og innenfor denne rammen endret samfunnet karakter. Forståelse av individuell frihet, moral og menneske­verd gjorde at rettsstat, respekt for eiendomsrett førte til vekst og velstand. Avskaffelse av slaveri, privat eiendomsrett, rasjonalitet, beregning av fremtidig avkastning og vurdering av lønnsomhet er mer religiøst betinget enn mange kommer på. Men på en dag som denne må vi heller ikke glemme at kvinnens posisjon ble radikalt forandret.

Det er som vi har glemt hvem det var som ga oss denne virkelighets­forståelsen. Vi har glemt Maria budskapsdag og inkarnasjonen. At dette også gjelder for våre kristne læresteder, er en tragedie. For det er inkluderingen av islam som polariserer, ikke det å avvise den. Vi har ikke lov til å overse den polariseringen som allerede finnes naturlig mellom kristen­dommen og islam, mellom en Gud som trenger hjelpen fra en kvinne for å frelse oss, og islam, som ikke har et syndefall å frelse oss fra, og der kvinnen oppfattes som et problem.

Allah bøyde seg aldri ned til mennesket for å uttrykke sin kjærlighet, han ofret seg ikke for oss. Han trenger ikke det. Allah er nemlig allmektig i en grad selv troende kristne har problemer med å forstå hva innebærer.

Selvfølgelig skal høyere læresteder undervise om andre religioner, men det er et tegn på åndelig tørke når akademikere ikke makter å stille et eneste spørsmål ved hva de troende tror på, og hvordan denne troen former våre liv. Disse religionene må nemlig aldri bli behandlet som nøytrale tanke­bygninger.

Avkristningen har gjort noe med oss. Vi er blitt høye på en falsk utgave av neste­kjærligheten. I vår iver etter å være gode, nekter vi å innse at det finnes tanke­bygninger der Jesu budskap om neste­kjærlighet, menneske­verd og forståelsen av det hellige er fremmede og uttrykk for svakhet. Vi har glemt hva et møte med Jesus Kristus innebærer. Det er som om vi tror at godhet og det å opptre inkluderende fjerner alle motsetninger.

Men dagens markering av Maria budskapsdag bør minne oss på at det finnes krefter bare Gud kan bekjempe, og da må ikke vi tilsløre sannheten om andre religioner.