USA og Israel har angrepet Irans anlegg for kjernefysisk anrikning i Natanz. USA skal ha brukt de fryktede «bunker buster»-bombene for å angripe anlegget lørdag morgen.
Dette er bomber som er utviklet for å trenge igjennom befestede stillinger eller treffe mål dypt nede under bakken.
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) opplyste at det hadde blitt informert av Iran om et amerikansk-israelsk angrep på Natanz, som er ett av to anlegg der Iran anriker uran.
Israels militære myndigheter sa at de ikke var «kjent» med angrepet, skriver The Telegraph.
Det ble ikke rapportert om utslipp av radioaktivt materiale, og det er ingen fare for beboere i nærheten, opplyste iranske statlige medier.
The IAEA has been informed by Iran that the Natanz nuclear site was attacked today. No increase in off-site radiation levels reported. IAEA is looking into the report.
IAEA Director General @rafaelmgrossi reiterates call for military restraint to avoid any risk of a nuclear… pic.twitter.com/jDCWYbOwao— IAEA – International Atomic Energy Agency ⚛️ (@iaeaorg) March 21, 2026
U.S. Air Force skal ha brukt bombefly av typen B-1 Lancer i angrepet. Andre hevder B-2 Spirit var flyene som ble brukt, Hva Israel har bidratt med, er ukjent, men det kan være jagerfly i luften for å sikre bombeflyene mot angrep.
USAs president Donald Trump har gjentatte ganger understreket at et av USAs viktigste mål med krigen, er å ødelegge Irans evne til å produsere atomvåpen.
Natanz-anlegget ble også utsatt for omfattende bombing under den 12 dager lange krigen i juni 2025. Da ble den overjordiske delen av anlegget ødelagt.
USA og Israel vurderer hele tiden muligheten for å bruke spesialsoldater for å bryte inn i slike anlegg på bakken, for å beslaglegge Irans kjernefysiske materiale.
Dette vil kreve opp mot 1000 topptrente soldater, skriver Wall Street Journal. Det vil i så fall være krigshistoriens største operasjon for slike elitestyrker.
«Vi har fortsatt en rekke alternativer å velge mellom», sa krigsminister Pete Hegseth fredag.
«Presidenten har holdt et skarpt øye med Irans kjernevåpenkapasitet. Og jeg vil si at vi har en rekke alternativer, helt opp til og med at Iran bestemmer seg for å gi avkall på disse.»
Spørsmålet er selvsagt hvor godt slike elitesoldater opptrer i en så stor enhet, siden de er vant til å operere i svært små grupper og jobber etter en meget individuell disiplin.
Flere artikler i denne serien
- Våpenhvilen med Iran fortsetter, sier Trump
- Oljeaksjene faller kraftig på Oslo Børs
- «Epic Fury» er over, «Project Freedom» på pause etter to dager
- Emiratene: Nytt rakett- og droneangrep fra Iran
- Iran tilbyr Trump en fredsavtale med én måneds frist
- Trump vurderer å trekke soldater ut fra Tyskland, Italia og Spania
- Putin advarte Trump om konsekvensene av ytterligere krigføring i Iran
- Pentagon med utspill om Falklandsøyene og Spanias fremtid i NATO
- Hizbollah advarer: Forhandlingene mellom Libanon og Israel er en «alvorlig synd»
- Mange land vil rammes av økende energiproblemer, men ikke alle
- Sveriges økonomi rammes hardt av Iran-krigen
- Iran vil holde Hormuzstredet stengt så lenge USAs blokade varer
- Trump kunngjør forlengelse av våpenhvilen med Iran; blokaden opprettholdes
- Fire europeiske misoppfatninger om Iran-krigen
- Iran har stengt Hormuzstredet igjen
- Trump: Vi skal hente uranet sammen med Iran
- Israel og Libanon har inngått våpenhvile, Trump vil invitere landenes ledere til Det hvite hus
- Storbritannia forbereder seg på matmangel på grunn av Iran-krigen
- Norge frykter å gå tom for flybensin
- Starmer nekter å slutte seg til Trumps blokade av Hormuz
- Britiske renter steg etter Trumps trusler mot Iran
- Iran truer med å gjenoppta krigen dersom Israel fortsetter angrepene mot Libanon
- Macron: 15 land mobilisert for å sikre ferdsel i Hormuzstredet
- Oljeprisen stuper og børsene stiger etter Trump-avtale


