«Gud gir meg styrke», sier Yama Wolasmal i et nytt intervju med Panorama Nyheter. NRKs mann i Midtøsten mener selvsagt Allah, og ikke vår Gud, og utbroderer hvor viktig islam er for ham. Også om hvor viktig det er for ham om å verne om hans afghanske og islamske identitet. Og hvor kjedelig Norge egentlig er.

NRK-reporteren er valgt til Årets Stiklestadprofil av dem som er satt til å ivareta arven etter vår kristningskonge, Olav den hellige. Og får neppe samme reprimande som reporteren som utløste korsforbud i NRK på grunn av et bittelite smykke.

«Gud gir meg styrke i jobben», lyder overskriften i portrettintervjuet med Panaroma Nyheter. Men det menes Allah, og intervjuet fokuserer mye på Wolasmals islamske tro. Norad-magasinet har sendt journalist og fotograf helt til Beirut for et intervju med NRKs korrespondent i Midtøsten, hvor han har hatt base for hovedsakelig å dekke krigen mellom Hamas og Israel, for nordmenn.

NRK-reporteren ber til Allah

Panorama Nyheter skriver hele tiden at Wolasmal ber til «Gud», men det gjør han nok ikke. Alle som er muslimer og ber i en moské, ber til Allah. Hadde Yama Wolasmal bedt til vår Gud, så hadde han valgt en kirke. Magasinet som tidligere kalte seg Bistandsaktuelt, synes NRK-reporterens islamske tro er så interessant at de har fulgt ham til hva de kaller «den enorme Mohammad al-Amin-moskeen».

«Fredagsbønnen er over, og det er nesten tomt i bønnesalen når vi kikker opp mot den mektige, mer enn 50 meter høye, mosaikk-kuppelen. Yama Wolasmal skal be, få et etterlengtet avbrudd i dagen. NRKs Midtøsten-korrespondent vender seg mot Mekka, går ned på kne.

Noen menn tar del i imamens fellesbønn. Men etterpå blir Wolasmal sittende igjen noen minutter, for seg selv. Det er helt stille. Utenfor moskeen sier Wolasmal at Allah er viktig for ham, at Allah gir ham styrke. For ham handler ramadan om det spirituelle, at tempoet senkes, men også om å få kontroll.

– Starve the ego, feed the soul, sier han.

Islam som rettesnor

Journalist og fotograf følger med når NRKs muslimske reporter ser ut over Martyrplassen i Beirut.

«Religionen er en rettesnor for meg. Min tro gir meg ro i en urolig verden og styrke i en krevende jobbhverdag», sier Wolasmal.

Ber sammen med intervjuobjekter

– Er det at du er muslim, et fortrinn i jobben du gjør i denne regionen?

– Absolutt. Troende har noe til felles. Og i Midtøsten, hvor majoriteten er muslimer, har jeg felles referanser med mange av de menneskene jeg møter i jobben. Når det for eksempel er bønnetid, er det vanlig å be fellesbønn i islam. Jeg har mange ganger bedt sammen med intervjuobjekter. Det er den beste icebreaker’n, sier han.

Panorama spør ikke hvor objektiv en reporter er som ber islamske bønner sammen med sine intervjuobjekter, særlig siden den ene parten i konflikten han dekker, er jøder. Heller ikke om hvordan han, som snakker om hvor viktig det er for en pressemann med felles referanser, kan rapportere troverdig for nordmenn. Ettersom han tydeligvis ikke har felles referanser med de aller fleste nordmenn. Nordmenn er jo kristne, og de relativt få som ikke er det, har uansett kristen kulturbakgrunn.

Faren fikk asyl med åtte barn, kone, ekskone og fettere

«Han er født i Kabul, men familien måtte flykte til Pakistan da Wolasmal var tre måneder. Sammen med moren og faren – den afghanske journalisten Mohammad Hassan Wolasmal – og ni søsken, kom han til Norge som kvoteflyktning da han var fire år», skriver Panorama.

Det er litt annerledes enn hva Wolasmal selv skriver i egen selvbiografi – og hva Aftenposten skrev i et intervju med ham i 2023: «En vinterkveld i 1986 landet 51 år gamle Mohammad Hassan Wolasmal på Fornebu sammen med 12 familiemedlemmer og tre afghanske tepper. Åtte barn, kone, ekskone og fettere. Etter noen uker på hospits ble de tildelt to leiligheter på Schous plass på Grünerløkka. Yama Wolasmal var fire år», skrev avisen.

De omtalte «fetterne» var muligens barn av kone nummer to, ekskonen? Wolasmal forteller i hvert fall også at flokken fikk tildelt to flunkende nye leiligheter midt på Grünerløkka.

Yama Wolasmal: Ferierte med Taliban og journalist for Kina

Hegner om sin afghanske og islamske identitet

– Men hvor mye afghaner er det egentlig igjen i deg?

– Overraskende mye. Spesielt når jeg er hjemme i Norge. Da er jeg minoritet og opptatt av kulturen min. Jeg liker å verne om både den og min religiøse identitet.

Wolasmal sier til Panorama Nyheter at Libanon nå føles mer som hjemme enn Norge.

– Når vi går på gata her, skiller vi oss ikke ut, vi er ikke «utlendinger». Alle tror at vi er libanesere. Før vi dro, var det nok jeg som ivret mest for å flytte akkurat hit. Men nå er det faktisk Shara som synes tanken på å dra hjem til iskalde Norge er litt vanskelig.

– Norge er litt kjedelig? spør Panorama.

– Ja. Det kan bli litt kjedelig i lengden.

Islam ja, kors nei

Det er sannsynligvis greit for NRK at en av statskanalens mest fremskutte reportere fremsnakker og bretter ut sin islamske religion, selv om de i 2015 nektet sin reporter på Sørlandet, Siv Kristin Sællmann, å bruke et bittelite kors som smykke, et vedtak NRK fikk medhold i fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Uten utdanning og snakket kebabnorsk

Yama Wolasmal hadde verken journalistutdanning eller ork til å lære seg skikkelig norsk før han plutselig ble løftet inn i norsk presse. Da måtte han gjøre noe med det sistnevnte, forteller han til Panorama.

– Hvorfor snakker en gutt fra Kabul så presist norsk?

– Jeg har ikke alltid gjort det.

Han forteller at han ble bevisst på eget språk da han begynte å jobbe i TV 2, sier det hørtes ut som kebab-norsk da han første gang hørte sin egen tv-stemme.

– Jeg vokste opp med pakistanske og arabiske kompiser. Ingen av dem brydde seg om kj-lyden. Men når jeg skulle jobbe med tv, måtte jeg gjøre noe, og ba om logoped-timer. Språk er viktig, for jobben min er å gjøre ekstremt komplekse konflikter forståelige for en 16-åring.

Yama Wolasmal er årets stiklestadprofil

Men da er det vel greit å få komme til Stiklestad, da, og fortelle varmt om sin islamske tro, sin afghanske kultur som han så gjerne ivaretar, og om hvor kjedelig Norge er? Hvor han i juli er æresgjest som Årets Stiklestadprofil ved olsok. Selv om det nasjonale kultursenteret der egentlig har til oppgave å ivareta og formidle politiske, kulturelle og åndelige dimensjoner ved Olavsarven», skriver Store norske leksikon. Og den åndelige og kulturelle dimensjonen der er kristen, ikke islamsk. Det vil si arven etter Olav den hellige, Norges evige konge, Rex perpetuus Norvegiae, som er verdens mest kjente nordmann gjennom tidene, og Norges nasjonalhelgen.

Lederen for tusenårsjubileet for kristningen av Norge, som skal feires i 2030, er for øvrig også en som ber til Allah hver dag. Det vil si stortingspresident Masud Gharahkhani, som ikke er født i Kabul, men i Teheran.