En lang rekke demokratiske giverland har nylig redusert sin økonomiske bistand til utviklings­landene, vel vitende om at tiår med omfattende bistands­programmer og kontant­bidrag ikke har hatt noen målbar effekt. Nederland har således redusert sin bistand med 8 millioner euro og Tyskland med 2 millioner euro, og både Frankrike og Storbritannia har varslet betydelige kutt i u-lands­budsjettene. USA har kuttet 80 prosent av den direkte bistanden fra USAID og lagt de resterende midlene inn under utenriks­departementet. Her hjemme har Venstre fulgt trenden og varslet et kutt på godt og vel seks milliarder kroner.

Den automatiske reaksjonen fra politikere og medier kom umiddelbart. Social­demokrat­er­ne uttalte at «Vi vil heller se på om de aller rikeste danskene kan bidra mer til de aller fattigste». Partiet mente også at u-lands­hjelpen bidrar til å holde styr på migrasjonen fra Afrika. Man må spørre seg: Når har den danske bistanden, som er tynt smurt utover en lang rekke utviklings­land, kunnet forhindre tilstrømningen til Europa av migranter fra Afrika og en rekke islamske kultur­samfunn?

Verdens samlede offisielle bistand utgjorde 223 milliarder dollar i 2023, et beløp som er beskjedent sammenlignet med de samlede penge­over­føring­ene fra migranter på rundt 700 milliarder dollar. Dette er penger migranter sender hjem til sine familier og landsbyer, som har finansiert deres «flukt». Pengene stammer fra trygde­inntekter i mottager­landene kombinert med svart eller hvitt arbeid og kriminalitet. I SAHEL-landene rett sør for Sahara utgjør penge­over­føring­ene selve over­levelses­grunnlag­et for innbyggernes økonomiske eksistens. I Libanon, hvorfra mange islamske migranter sluses inn i Europa, utgjør penge­over­føring­ene hele 30 prosent av landets samlede BNP.

Så kom Lars Løkke på banen med den huleste frasen fra politikernes uuttømmelige skatt­kiste av forslitte klisjeer og falske illusjoner. Utenriks­ministeren belærte oss om at «utviklings­bistand er sikkerhets­politikk i en verden hvor Kina og Russland er i ferd med å ta over det som tidligere var den vestlige verdens interesse­sfære». Igjen må man spørre: Hvordan kan u-lands­bistand, som beviselig er uten effekt, forhindre russisk og kinesisk innflytelse på mottager­landene? Å sammenligne danske bistand­sprogrammer med kinesiske investeringer i Afrika er like irrelevant som å sammenligne en makrell med en damesykkel. De danske bistands­programmene utgjør en liten pose med blandet drops, mens kineserne foretar store anleggs­investeringer i jernbaner, kull­kraft­verk, havner og flyplasser mot å få tilgang til mineraler, sjeldne jordarter og råvarer. Russerne konsentrerer sine investeringer i utviklings­land om det de er best på, nemlig å ta livet av sine medmennesker. Russland tilbyr sikkerhet, våpen­leveranser, militser og etter­retnings­virksomhet, som er etter­spurte tjenester hos Afrikas dominerende klaner.

De to statsdrevne danske TV-kanalene, som alltid støtter dem det er synd på, kastet umiddelbart Troels Lund Poulsen under bussen og prylte løs på ham og Venstre for dette hjerteløse og kyniske initiativet, med begeistret støtte fra Enheds­listen, SF og utvalgte «eksperter» med det varme giver­hjertet solid plassert et godt stykke til venstre for midten – der hvor de bankende hjertene som regel også sitter. Venstre tok imot slagene uten å blunke. Partiet er i valgkamp og vet at velgerne er lei av den økende islam­iser­ing­en av det danske samfunnet, av de enorme bistands­utgiftene på over 90 milliarder kroner årlig til herboende migranter og etter­kommere fra islamske kultur­samfunn. Velgerne fornemmer at deres surt opptjente bidrag til u-landene ikke gjør noen særlig forskjell, og kommer ikke til å straffe Venstre på valgdagen for å kutte i bistanden.

Det foreligger da også solid viten­skapelig belegg for påstanden om at u-lands­bistanden er virkningsløs. Aarhus Universitet og Deakon University har i fellesskap publisert en såkalt meta­analyse som omfatter hele 106 studier om effekten av inter­nasjonal bistand. Meta­analysen, som er en formell kvantitativ gjennomgang av hele viten­skapelige litteratur­samlinger, konkluderer at det ikke kunne påvises noen målbar effekt av flere tiårs samlede bistands­innsats. Den samme konklusjonen finner man i en rekke studier utført av professor Alex Dreher fra Heidelberg-universitet. Dreher, som regnes som en av verdens ledende eksperter på bistands­økonomi, gjør det klart i en aktuell artikkel i World Development at u-lands­bistanden har mislyktes. Det foreligger ikke bevis for en positiv samfunns­økonomisk virkning av mange tiårs utviklings­bistand, som har vært preget av begrensende faktorer.

Dreher påpeker at giverlandene opererer med politiske motiver for bistanden, som å hjelpe land i en demo­krat­iserings­prosess, eller å hjelpe tidligere kolonier og allierte. Økende krav fra giverlandene om like­stillings­politikk, hensyn til seksuelle minoriteter og grønn omstilling har også hemmet effektiv­itet­en. Mottager­landene bruker ofte hjelpen til andre prosjekter enn det egentlige formålet. Den afrikanske union (AU), som er samarbeids­organisasjonen for de afrikanske landene, nevner i flere årsrapporter at korrupsjon er den grunn­leggende årsaken til Afrikas økonomiske stagnasjon. Professor Dreher gjør oppmerksom på at det er mye å utsette på giver­landenes kontroll med bistands­midlene. Med Kina og India som eksempel anbefaler Dreher at fremtidig bistand skal konsentrere seg om infra­struktur, helse og utdanning, som nettopp er forut­setning­ene for økonomisk utvikling. Denne strategien løftet Kina fra en håpløs økonomisk ruin etter kultur­revolusjon­en på 1970-tallet til den førende verdens­økonomien Kina er i dag.

Disse solide vitenskapelige studiene og erfaringene preller imidlertid fullstendig av på danske politikere og medier. Holdningen deres til utviklings­bistand hviler solid på klisjeene fra vår barndom: «Du må spise opp maten din. Tenk på de små, sultne neger­barna i Afrika!». Christians­borg, DR og TV2 krever derfor – på tross av de dumme svina i Venstre – at vi bare sender mer penger, slik vi pleier. Så da gjør vi det.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.